Assessment of welfare aspects of stunning and killing of farmed fish in Norway

Sammendrag

Bakgrunn: Millioner av fisk bedøves og avlives i norsk akvakultur hvert år. Fiskens velferd er beskyttet gjennom lovverket, og det er krav om at alle individer skal være bevisstløse før avlivning og holdes bevisstløse til de er bekreftet døde etter avblødning. Det er mangelfull kunnskap om i hvilken grad de forskjellige bedøving og avlivningsmetodene som brukes i Norge oppfyller regelverket for alle aktuelle fiskearter. Oppdrettsfisk har forskjellig anatomi, fysiologi og adferd, og det er individuelle forskjeller i størrelse og helsestatus som det må tas hensyn til ved slakting. På grunn av dette ba Mattilsynet Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) gjøre en vurdering av hvilke kriterier for dokumentasjon av metoder som vil sikre fiskevelferden under slakting, samt hvordan forskjeller mellom fiskeartene kan påvirke fiskevelferden og krav til dokumentasjonen. VKM ble også bedt om å oppsummere kunnskapen og risikofaktorer for fiskevelferden ved metoder for bedøving og avliving for oppdrettsfisk i Norge. Metoder: VKM opprettet en arbeidsgruppe med ekspertise innen fiskevelferd, slaktemetoder og risikovurdering. Litteratursøk ble utført av Folkehelseinstituttet. Det ble også utført ytterligere manuelle søk, inkludert gjennomgang av artikler sitert i den nyeste litteraturen, søk i prosjektdatabasen til Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering og nettsteder til offentlige organisasjoner. Artene som ble inkludert i søket var fisk som oppdrettes i Norge til konsum: laks, regnbueørret, røye, ørret, kveite, piggvar, torsk, flekksteinbit og yellowtail kingfish. I tillegg ble enkelte fiskearter inkludert som ikke går til konsum, men som fortsatt kan komme til slakteriene: fisk brukt til lakselusbekjempelse (rognkjeks, berggylt, bergnebb, grønngylt, grasgylt) og villfisk (sei, hyse) som kan ha kommet inn i merdene under produksjonsfasen. Effektene av bedøvelse og avliving på fiskens velferd ble vurdert ved å følge en modifisert versjon av EFSAs veiledning om vurderingskriterier for søknader om nye eller endrede bedøvningsmetoder. Vurderinger: Velferden hos fisk er essensiell under bedøving og avlivning, og det er viktig å etablere kunnskap om metoder som sikrer at alle individer holdes bevisstløse til de er bekreftet døde. Elektroencefalogram (EEG) er den beste metoden til å bekrefte bevisstløshet og død. Måling av EEG på enkelt fisk er derimot ikke praktisk gjennomførbart på slakteriet i dag, og derfor må forskjellige fysikkrelaterte parametere sammen med atferds- og fysiologiske indikatorer brukes. Elektrisk bedøvelse er en metode som forårsaker midlertidig bevisstløshet. Den største risikofaktoren for redusert fiskevelferd med denne metoden er derfor at fisken gjenvinner bevisstheten før avblødning. Effekten av elektrisk bedøvelse varierer mellom artene, og det er nødvendig med dokumentasjon av effekten hos hver enkelt art. Antall fisk som kommer til tørr elektrisk bedøvelse er en viktig faktor for fiskevelferden, siden for mange fisk på en gang øker risikoen for utilstrekkelig bedøvelse og dermed unødvendig smerte og lidelse for fisken. Slagbedøvelse forårsaker umiddelbart og irreversibelt tap av bevissthet når slagene påføres korrekt og med tilstrekkelig kraft. Utføres slaget feil, for eksempel ved å treffe fisken på feil sted eller med for lite kinetisk energi, kan fisken forbli bevisst mens den blir avlivet. Dette vil forårsake lidelse for fisken. Automatiske slagbedøvere må tilpasses til fiskens størrelse og art, sistnevnte fordi hjernens plassering varierer mellom arter. Den største velferdsrisikoen ved avlivingsmetoden gjellekutting er utilstrekkelig kutting med langsom avblødning, noe som resulterer i at fisken kan gjenvinne bevisstheten før den er død. (...)