Gå til hovedinnhold

Publisert 2021

Les på engelsk

Publikasjonsdetaljer

Utgiver : Nofima AS

Internasjonale standardnummer :
Trykt : 978-82-8296-691-7

Publikasjonstype : Nofimas rapportserie

Bidragsytere : Lein, Ingrid; Berge, Gerd Marit; Bogevik, André Sture; Hamre, Kristin; Aas, Grete Hansen; Kortner, Trond M.; Kousoulaki, Aikaterina; Krogdahl, Åshild; Remø, Sofie C.; Sæle, Øystein

Serier : Nofima rapportserie 28/2021

År : 2021

Forskningsområder

Fisk i oppdrett

Fôrutvikling og ernæring

Har du spørsmål om noe vedrørende publikasjonen, kan du kontakte Nofimas bibliotekleder.

Kjetil Aune
Bibliotekleder
kjetil.aune@nofima.no

Sammendrag

Rognkjeks har et velutviklet tarmsystem, men pH i magen faller først ved 1,0-1,5 gram. Rognkjeksen bør derfor tilbys agglomerert eller kaldekstrudert fôr fram til denne størrelsen.
Fôr med 55 % protein, 17 % fett og 6 % karbohydrat ga raskest vekst, mens høyere og lavere proteinnivå ga suboptimal immunrespons. Høyt nivå av fett i fôret ga høyt nivå av fett i lever, muskel og i blindtarmene.
Rognkjeks har høy kapasitet til å fordøye fett, medium kapasitet for protein, og lav for karbohydrater. Det kan være nødvendig å tilsette mer kolin i fôrene for å bedre transporten av fett fra tarm til lever og kropp. Veksten kan til en viss grad styres ved å bytte fett mot karbohydrater, men konsekvensen av ulik kroppssammensetning bør undersøkes.
Behovet for vitamin C er trolig høyere enn for laks (>360 mg/kg), mens behovet for andre mikronæringsstoffer tilsvarer behovet hos andre arter. Ekstra antioksidanter reduserte alvorlighetsgraden av katarakt noe. Finjustering av vitamin C, vitamin E og astaxantin og andre antioksidanter og utvalgte mineraler er nødvendig. Den høye forekomsten av katarakt i prosjektet tyder på en bør tenke nytt i forhold til fôrsammensetning for rognkjeks, bl.a. undersøke om mindre næringstette fôr gir bedre osmoregulering og dermed mindre katarakt.

Kontaktpersoner:

Temasider tilknyttet publikasjonen