Taste sensitivity and food liking in preadolescent children

Sammendrag

Smakssansen er en av nøkkelfaktorene for hvordan vi oppfatter smak og hvordan dette påvirker vår aksept for mat. Det er rapportert at barn har ulik smaksensitivitet, og dette kan påvirke deres matpreferanser. Hovedmålet med denne studien var å undersøke sammenhengen mellom barns smaksensitivitet og matpreferanser. I tillegg, ble sammenhengen mellom barns smaksensitivitet, spiseatferd og hvilken mat de foretrakk også undersøkt. Videre ble korrelasjonen mellom forskjellige metoder for å måle smakssensitivitet evaluert. To forskjellige forbindelser, kinin og koffein, ble brukt for å måle sensitivitet for bittersmak. Videre, ble forholdet mellom barnas smaksensitivitet, matvalg, kjennskap til ulike matvarer, og mat neofobi også undersøkt. Tre forskjellige studier ble utført for å besvare hovedmålsetningen. Totalt 98, 106 og 148 barn deltok henholdsvis i studie 1, 2 og 3. Forskjellige smaksprøver, ulike matvarer (studie 1 og 3) eller vannløsninger (studie 2) ble brukt for å måle smaksensitivitet hos barn. Smaksensitivitet ble målt med forskjellige metoder, nemlig ved gjenkjennelse av smakene (studie 1), terskel for deteksjon og gjenkjenning av smakene (studie 2) og smakintensitet (studie 2 og 3). I tillegg har foreldrene også fylt ut et spørreskjema om barnas spiseadferd og hva slags matvarer barna har tilbøyelighet til å velge. Denne studien påpeker forholdet mellom individuelle forskjeller i smakssensitivitet og matpreferanser. Barn med høy sensitivitet for bitter og sur smak, og de med lav sensitivitet for søt smak hadde lavere preferanse for grapefruktjuiceprøver. I tillegg hadde barn med generelt lav sensitivitet for grunnsmakene signifikant høyere preferanse for økt sukkertilsetning. Preferanse for mat med økt innhold av fett, var knyttet til fettsensitivitet. Disse resultatene indikerer at individuelle forskjeller i smaksensitivitet kan påvirke barnas preferanser. Det samme mønsteret, ble imidlertid ikke funnet for grønnsakbuljong. Dette indikerer at forholdet mellom smaksensitivitet og hva barn liker er avhengig av smak og produkt så vel som barnet. Ulike typer smaksprøver og metoder som brukes til å evaluere smaksensitivitet og preferanser kan gi forskjellige resultater. Valg av metoder og smaksprøver bør derfor vurderes i fremtidige studier. Alle de tre studiene bekreftet at barn har høyere preferanse for søtsmak og aversjon mot bitter og sur smak. Forskjellige metoder for å måle smaksensitivitet ble sammenlignet. Imidlertid ser korrelasjonene mellom de ulike metodene ut til å være svake, dette indikerer at forskjellige metoder kan måle ulike aspekter av barns smaksoppfatning. Barn har god evne til å identifisere ulike grunnsmaker i ukjente matvarer, de har også forskjellig intensitetsopplevelse for bittersmak i koffein og kinin, og liker disse i ulik grad. Barns terskel for å gjenkjenne smak var assosiert med spiseatferd, men det ble ikke funnet noen sammenheng mellom smaksensitivitet og hva slags mat de foretrakk. Studien bekrefter at barn med høy BMI viser større interessere og tiltrekning mot mat, mens barn med normal BMI i større grad avviser mat. Det var ingen signifikant påvirkning av barnets smaksensitivitet på matvalg, matkjennskap eller matneofobi. Denne studien viser at barns matpreferanser er påvirket av deres individuelle oppfattelse av smakintensitet. Dette kan bli brukt til å utvikle mer effektive strategier for å fremme sunt kosthold hos barn og unge, spesielt for matvarer som har lav preferanse hos barn, for eksempel bitre grønnsaker.

Les publikasjonen her:

NVA : hdl.handle.net/11250/2833949