Kartlegging av restråstoff fra jordbruket
Publikasjonsdetaljer
Utgiver : Nofima AS
Internasjonale standardnummer
:
Trykt
:
978-82-8296-476-0
Publikasjonstype : Nofimas rapportserie
Serier : Nofima rapportserie 67/2016
År : 2016
Lenker
:
FULLTEKST
:
nofimaas.sharepoint.com/sites/...
ARKIV
:
http://hdl.handle.net/11250/24...
Har du spørsmål om noe vedrørende publikasjonen, kan du kontakte Nofimas bibliotekleder.
Kjetil Aune
Bibliotekleder
kjetil.aune@nofima.no
Sammendrag
Med denne rapporten ønsker vi å bidra til en bedre oversikt over volum, sammensetning, kvalitet, anvendelse og nye muligheter for bruk av restråstoff fra norske industriell bearbeiding av cerealer, kjøtt, planteoljer, frukt, bær, grønnsaker og potet. For cerealer er de største kildene til restråstoff skall- og kli-fraksjoner fra norske møller, samt mask fra ølbrygging. Fra korn-prosessering og bryggerinæringen i Norge produseres 69 800 tonn og 17 000 tonn mask årlig. I norsk kjøttproduksjon er totalt volum fra denne sektoren 264 000 tonn. En stor og til dels lite verdsatt ressurs er animalsk fett, som har et totalt volum på 27 300 tonn. Norsk produksjon av planteoljer resulterer årlig i 800 tonn pressrest fra norsk kaldpresset raps og oljedodre. Råvaren som generer mest restråstoff fra frukt og bær årlig er eple med 1 300 tonn pressrest, etterfulgt av solbær med 110 tonn. Andre frukter og bær resulterer i et årlig volum på 175 tonn pressrest. Grønnsak- og potetindustrien produsere 64 150 tonn restråstoff årlig. Det totale volumet av restråstoff er ca 415 000 tonn. I dag benyttes mye av restråstoffet til dyrefôr. I rapporten gis det noen eksempler på hvordan restråstoffet kan brukes til bedre betalte produkter.