Kan vi gjøre rensefisken til en bedre lusespiser?

Sammendrag

Prosjektet er forankret i FHF-utlysningen «Forebygging og kontroll av lakse- og skottelus», og omhandler punkt 2 under målsettinger for utlysningen: Fremskaffe kunnskap om hvilke betingelser som gjør rensefisken til en effektiv lusespiser. Målet med prosjektet var å dokumentere faktorer som påvirker hvor effektive berggylt og rognkjeks er som lusespisere gjennom å undersøke om tilvenning til smak og lukt kan øke andel rensefisk som spiser lus, og også øke antall lus som blir spist av hver rensefisk. Videre undersøke om skjuloppsett påvirker beiteaktiviteten, og om visuelle stimuli er viktig. Til sist skulle det dokumenteres at økt tilskudd av marine fosfolipider i fôr til berggylt gir en mer robust fisk med bedre kondisjon gjennom vinteren. Dessverre har dette prosjektet vært fulgt av uheldige omstendigheter, og blir avsluttet uten at alle arbeidspakker er fullført. Under summeres aktivitetene som er gjennomført. I forsøksskala hos Nofima i Tromsø ble det ble vist at coating av kommersielt fôr med hydrolysat fra lakselus eller raudåte førte til økt inntak av lakselus. En valgte i samråd med industripartnere å gå videre kun med hydrolysat av lakselus i fullskala test hos SalMar. SalMar og Lerøy Midt bidro til å samle tilstrekkelig lakselus for hydrolyse ved BioTep i Tromsø (Nofima). Hydrolysat ble transportert til SalMar Skatval hvor rognkjeks ble fôret med coatet fôr eller kontrollfôr før utsett på lokalitet Makrellskjæret. Forsøket ble avsluttet etter kort tid pga. akutt dødelighet hos rognkjeksen. Namdal Rensefisk tilbød seg å starte forsøket på nytt, men her skjedde det samme etter utsett i merd. Ifølge prosjektplanen skulle vi undersøke om skjuloppsett påvirket beiteaktivitet og interaksjon mellom laks og rensefisk. Det ble vanskelig å finne en kommersiell partner som var villig til å kjøre ulike oppsett. Planen ble derfor justert litt til å sammenligne beiteatferd og kontakt mellom laks og rensefisk, enten i korridorskjul, eller mellom skjul og notvegg sammenlignet med område uten skjul Lusemodell for å dokumentere beiteatferd hos rensefisk. Omtrent 100 timer video ble analysert. I forsøk på å se kontakt mellom laks og rognkjeks i kommersiell merd, viste videoanalysen at opptil at 80 % av rognkjeksen ble funnet i frie vannmasser, de fleste ved fôrautomaten. 80 % av resterende rognkjeks satt hvilende i skjulet. Det ble observert få kontakter mellom laks og rensefsk, og en del av tida oppholdt de seg også på ulike dyp. Beiting registrert ved bruk av kunstige lus (lusebeitemodell) viste flest napp utenfor skjulet. Basert på funn i FHF-prosjektet Optirens (#901563) og CleanFeed (#901331) ville vi dokumentere at økt innhold av marint fosfolipd i fôr til berggylt gir en mer robust berggylt som kan overleve vinteren i merd og være mer aktiv som lusespiser selv ved lavere temperaturer. Første runde med forsøk ble avbrutt av fiskevelferdsmessige årsaker pga. dårlig kvalitet på berggylta. Ved oppstart av andre runde viste det seg at rovdyr hadde angrepet berggylta mens den sto i egen merd i påvente av at laks skulle ankomme anlegget. Selv om en stor del av aktiviteten ble rammet av uforutsette problemer viser resultatene at coating av rognkjeksfôr kan bidra til å øke andel rognkjeks som spiser lus. Resultatene fra forsøk i merd viser at rognkjeks oppholder seg i ulike deler i merden, men flest ved ca. 3 m dyp. 80 % oppholdt seg ved fôrautomaten, noe som nok betyr at fôring bør skje i skjul hvor det er størst mulighet for interaksjon mellom laks og rensefisk.