Intergenerasjonelle epigenetiske effekter i norsk lakseoppdrett

Bakgrunn

Miljøet kan påvirke et individs fenotype gjennom epigenetiske endringer, som DNA-metylering, histonmodifikasjoner eller endringer i kromatinstruktur. Disse endringene påvirker transkripsjonsaktiviteten til genomet uten å endre DNA-koden.

Visse epigenetiske moduleringer kan vedvare over flere generasjoner og ha innvirkning på egenskaper til etterkommere.

Mål

Dette prosjektet vil undersøke om ulike oppdrettsmiljøer og kjønnsmodningsmetoder som brukes av avls og produksjonsbedrifter i Norge har signifikant intergenerasjonell (foreldre-avkom) påvirkning på fenotypen (f.eks. vekst) til avkom, om epigenetisk programmering er involvert og om det er potensiale for å bruke denne kunnskapen som grunnlag for å manipulere, redusere eller forsterke slike effekter.

Dette gjør vi

Prosjektet består av fem arbeidspakker.

Arbeidspakke 1 (ledet av Nofima i samarbeid med NCEA) vil samle informasjon om dagens stamfiskoppdrett og praksis i bransjen.

Alle relevante prøver vi trenger fra G0 stamfisk vil bli hentet i Arbeidspakke 2 (ledet av Havforskningsinstituttet) og alle relevante G1 avkom fenotyper målt og testet for signifikante effekter i Arbeidspakke 3 (ledet av Nofima).

Hvis signifikante fenotypiske effekter oppdages, vil relevante prøver bli gjenstand for metylomisk, transkriptomisk og metabolomisk testing i Arbeidspakke 4 (ledet av USC), og dette vil gi data for metaanalysesammenligning med andre prosjekter og utarbeide anbefalinger om mulige forebyggende tiltak, behandlinger og områder for fremtidig forskning i Arbeidspakke 5 (ledet av ICM).

De deltakende selskapene Mowi og Benchmark Genetics skal stå for forskjellige oppdrettsmiljøer for dyr og stamfisk.