Lakselus er en av de største utfordringene i norsk lakseoppdrett. Den gir store kostnader, svekket fiskevelferd og negative miljøeffekter. I dag brukes det mye medisinsk og mekanisk behandling mot lus, noe som både er dyrt og kan være belastende for fisken.

Sist oppdatert

Les på engelsk

Start

01. jun 2026

Slutt

31. mai 2029

Finansiert av

FHF - Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering

Samarbeid

MOWI Genetics AS, The Roslin Institute, Wageningen University (WUR), AquaGen AS, Benchmark Genetics Norway AS.

Bakgrunn

Dette prosjektet undersøker hvordan vi kan bruke genetikk mer målrettet for å gjøre atlantisk laks mer motstandsdyktig mot lakselus. Vi ser både på hvor motstandsdyktig hver enkelt fisk er (direkte genetiske effekter), og på hvordan en fisk kan påvirke lusepåslag hos andre fisk i samme merd (indirekte genetiske effekter).

Tidligere forsøk har vist tydelige forskjeller i lusepåslag mellom resistente og mottakelige familier når de går sammen. Likevel ser vi lite eller ingen genetisk framgang når gruppene vurderes hver for seg. Dette tyder på at samspill mellom fisk, og kombinasjonen av direkte og indirekte genetiske effekter, har stor betydning for hvor mye lus fisken får. Slike effekter er ikke godt nok tatt inn i dagens avlsstrategier.

Mål

Målet med LiceSAIGE-prosjektet er å forstå hvorfor den genetiske framgangen i luseresistens har vært begrenset, og å beregne hvor store de direkte og indirekte genetiske effektene faktisk er. Dette gjøres gjennom kontrollerte smitteforsøk og avanserte statistiske analyser som skiller mellom individuelle egenskaper og effekter av gruppesamspill.

Kunnskapen skal brukes til å utvikle bedre avlsstrategier og verktøy som tar hensyn til både enkeltfisk og gruppeeffekter. I tett samarbeid med avlsselskaper skal prosjektet bidra til mer effektive og bærekraftige genetiske løsninger mot lakselus i kommersiell lakseproduksjon.

Vennligst skriv inn en finansieringskildekode og en prosjektkode.

Kontaktperson

Secret Link