Vil finne beste praksis for avliving av krabbe
Det er gjort betydelig forskning på hvor mye strøm som skal til for å bedøve dyr i løpet av ett sekund og hva som skal til for å holde dem bevisstløse inntil avliving. Men hvordan bedøve og avlive tifotkreps som for eksempel kongekrabbe og snøkrabbe mest mulig skånsomt? Det er det forskerne skal prøve å finne ut nå.
– Formålet med disse innledende forsøkene er å finne beste praksis fra et velferdsperspektiv for bedøving og avliving av tifotkreps, sier Svalheim.
Kunnskapen som utvikles i forsøkene skal brukes til å forbedre avliving av krabber til forsøk, og bruk av el-bedøvere for mer skånsom avliving av tifotkreps. I tillegg vil forsøkene gi ny kunnskap om bruk av EEG som metode for å vurdere tap av «bevissthet» hos tifotkreps.
Mange utfordringer
– Blant det som går under samlebetegnelsen tifotkreps, er både krabbe og hummer. I dag slaktes mange tifotkreps helt uten bedøving.
Det er manglende praksis og vitenskapelig godkjente metoder for human avliving og det har tidligere vært veldig lite fokus på velferden til tifotkreps, hovedsakelig på grunn av manglende kunnskap, men også mangel på gode løsninger.
– Det er store kunnskapshull når det gjelder velferd og avliving, så det meste vi finner ut av er helt nytt, sier Ragnhild Aven Svalheim.
Det som er gjort av undersøkelser viser imidlertid at det er mange utfordringer med å bedøve og avlive store krepsdyr.
Siden krabber ofte har blitt solgt levende og hele til kunder, brukes gjerne løsninger som frysing, stikking av ganglier (nervesenter), koking, oppvarming og spaltning.
Men ifølge Dyrevelferdsloven skal ikke dyr avlives uten at det er bedøvd først, med mindre tap av bevissthet skjer umiddelbart.
I industriell sammenheng, er det ønskelig at dyr kan bli bedøvet «bevisstløs» innen ett sekund og avlives i en bevisstløs tilstand. På den måten vil dets kognitive nivå eller oppfatning av smerte være uten relevans.
Metoder som raskt bedøver eller avliver dyret, vil derfor være av stor interesse.
El-bedøving
Så hva gjør man da, når krabben skal avlives skånsomt?
Elektrisk bedøving er det mest innlysende alternativet.
– Denne metoden tas i bruk i stor skala ved lakseslakteri og er også implementert som en del av prosesslinjen på noen fiskefartøy. Målet er å bedøve dyret innen ett sekund og at det forblir bedøvd frem til avliving, sier postdoktoren i Nofima.
Bruk av el-bedøveren i forkant av avliving av dyr er altså ikke noe nytt. Det nye er at det nå skal måles så godt det lar seg gjøre hva krabben oppfatter og «føler» i prosessen.
– I første omgang ønsker vi å undersøke bevisstheten til snø- og kongekrabbe på både et atferdsmessig og nevrologisk nivå. Det gjør vi ved å bruke EEG for å måle hjerneaktiviteten hos krabben gjennom hele forløpet med bedøving og avliving. Og så bruker vi EKG for å måle hjerteaktivitet. Dette skal vi gjøre i samarbeid med UiT – Norges arktiske universitet og Havforskningsinstituttet, sier Ragnhild Aven Svalheim.
Å fokusere på velferden ved slakting av dyr, mener hun er viktig. Og med tifotkreps er det noen spesielle utfordringer. For tifotkrepsen har ikke én hjerne, slik mange andre dyr. Den har minst to ulikt plasserte ansamlinger av nervevev – ganglier – som kan virke uavhengig av hverandre.
– Kongekrabben har for eksempel én like bak øynene og én midt inni kroppen. En stor utfordring er definisjonen av bevissthet i dyr som har flere ganglier og hvordan ulike avlivingsmetoder påvirker slike dyr, sier forskeren.
To enkle prinsipp
Tidligere studier viser at fordi tifotkreps har sterk impedans – motstand mot strømmen – er det nødvendig med høyt spenningsnivå for å bedøve den innen ett sekund. Nå skal nye forsøk – og målinger – gjøres ved Havbruksstasjonen i Tromsø. Prosjektet er finansiert av The Humane Slaughter Association i Storbritannia, og skal avsluttes innen utgangen av 2022.
– De tidligere forsøkene viste at bruk av tilstrekkelig strøm fjernet alle grunnleggende reflekser fra begge ganglioner i taskekrabber. Utfordringen er imidlertid å avlive dem. Alle studier viser at dyret lett kan komme seg igjen etter el-bedøving, selv etter en betydelig periode i luft eller vann, påpeker Svalheim, og oppsummerer:
– Dette betyr i praksis at elektrisitet bare kan brukes til å gjøre dyret bevisstløst. Avliving må utføres direkte ved termisk sjokk, varme eller kulde, eller fysisk ved å splitte krabben i to. Når vi har funnet beste praksis for el-bedøving, skal vi jobbe sammen med kommersielle aktører for å utvikle metoder som gjør det mulig å kunne avlive krepsdyr skånsomt i stor skala, sier Ragnhild Aven Svalheim.
