Eye-tracking er en teknologi som ofte kombineres med ansiktsgjenkjenning av følelser for å vise hva forbrukere synes om forskjellige type produkter og informasjon.

Sist oppdatert

I praksis foregår det slik at deltakere kommer inn i laben, setter seg foran en datamaskin og kobler seg til en del sensorer. Etter en kort kalibrering som tilpasser systemet til hver person, kan forsøkene begynne.

Deltakerne ser på bilder som presenteres i tilfeldig rekkefølge, og reagerer naturlig på dem. Data som registreres er hvor øyet beveger seg når det ser på skjermen, ansiktsbevegelser i følelsesuttrykk, puls, hudrespons, blunking og flere andre målinger, avhengig av hva som er relevant for det aktuelle forsøket.

Etterpå kan vi få et klart bilde av hva deltakerne har sett på lengst, om de har kommet tilbake til noen deler av bildet, og flere andre momenter. Dette gir biometriske og dermed objektive målinger av forbrukerens reaksjoner på bilder av produkter og informasjon.

Testpersonen sitter foran skjermen og har koblet sensorer på fingre og håndledd. Ansiktsuttrykk, øyebevegelser og annen info samles for analyse. Foto: Themis Altitzoglou, Nofima

Biometri

Biometri er å bruke statistiske metoder for å undersøke de ubevisste signalene til kroppen og gi innsikt i skjulte trekk som har sammenheng med følelser, oppmerksomhet, kognitive endringer og fysiologisk aktivering. Det er slike signaler som måles med Eye-tracking-utstyret vi bruker.

Data fra alle disse ulike ubevisste kroppsreaksjonene kan samles for å studere og analysere mønstre og sammenhenger.

Hvordan vi bruker Eye-tracking

Nofima bruker Eye-tracking i prosjekter hvor vi undersøker forbrukeres preferanser på ulike produkter, produktinformasjon og mer.

Innen marked- og forbrukerforskning kan teknologien blant annet brukes til å finne

  • kvalitetsutfordringer hvor forbrukere skiller mellom produkter
  • hva som skaper positive eller negative reaksjoner på produkter
  • hvor vidt matproduktet har riktig innpakning og hvilke deler av pakningen som fungerer godt og dårlig
  • hva slags informasjon som skaper tillit hos forbrukere

Mange andre bruksområder er også mulige.

Kontaktperson