Alder og aldring
Flertallet av de som i dag har passert 67 år føler seg ikke som eldre, og de vil helst ikke bli satt i kategorien eldre. De har vært ute i arbeidslivet og vil gjerne fortsette med samme livsførsel som tidligere.
Innhold
Hvem er eldre?
Bruk av kalenderen for å definere når en er blitt eldre er ikke enkelt da det forutsetter at den biologiske alder er lik den kronologiske alder. Disse er ofte ikke overensstemmende, og det vil derfor ikke være helt korrekt å bruke fødselsdato som definisjon på når du er gammel. Selv om de fleste land bruker den kronologiske alder over 65 år som definisjonen på en eldre person, er tidspunktet for når du defineres som gammel ifølge WHO assosiert med når du begynner å motta pensjonsytelser.
I Norge har Statens seniorråd definert alle over 50 år som seniorer og skiller mellom yngre og eldre seniorer. Yngre seniorer er personer mellom 50 og 66 år. De som er 67 år eller eldre er da eldre seniorer. Statistisk sentralbyrå (SSB) definerer eldre ut i fra den kronologiske alder, det vil si fra du er 67 år, og ikke er yrkesaktiv lenger. Betegnelsen eldre brukes hos norske myndigheter på personer fra de er 65 år til de 75 år. Etter passert 75 år regnes en som gammel, og 85 år betegnes en person som meget gammel.
I følge det danske trendanalyselaboratoriet Pejgruppen bør en gruppere eldre ytterligere. De mener eldre ikke har det samme behovet i siste fase av livet slik en gjerne mente tidligere, hvor en ble definert som gammel når en sluttet i arbeidslivet. De deler eldre inn i fire faser:
De nye seniorene som har nådd pensjonsalderen og vil utnytte den friheten dette medfører. De ønsker å reise mye og vil fortsatt nyte livet sammen med venner. Er som forbruker opptatt av sunne matvarer.
Rutineseniorene har vært pensjonister i noen år og begynner nå å roe seg litt ned med barn og barnebarn. De har alt og ønsker mer å forebygge med hensyn på alderdommen. De ønsker med andre ord mere trygghet i hverdagen. De liker å gå tur, går gjerne stavgang og er opptatt av helseprodukter.
Hjemmegående seniorer har ofte flyttet til mindre boenheter og forbruket er innskrenket til innkjøp av dagligvarer, eventuelle medisiner og pengene brukes for det meste på familien. De begynner å bruke helsevesenet i større grad og ønsker å spise mat som er tilpasset deres eventuelle diagnoser, som diabetes eller høyt blodtrykk.
De avhengige er de som har behov for omsorg og pleie enten i egne hjem eller på sykehjem. Maten blir enten levert hjem eller blir servert i institusjonen, så her har de eldre liten eller ingen påvirkningskraft. Det vil kun være der hvor de pårørende hjelper til med matservering, enten ved å lage maten eller gjøre innkjøpene for den eldre.
Ulikhetene i utdannelse, livserfaringer og verdier gjør at en ikke kan se på eldre som en homogen gruppe med samme behov og muligheter. Individuelle tilpasninger blir en viktig faktor i tillegg til alder.
Aldringsprosessen
Verdens helseorganisasjon (WHO) antar at man er blitt eldre ved 65 år og gammel når man passerer 80 år. Åtti år settes som skille fordi kroppens reserver da er mer enn halvert samtidig som risikoen for alderssykdommer øker raskere. Aldring er en prosess som foregår hele livet, men det er individuelt hvordan den foregår. Aldringsprosessen påvirkes både av livsstil, sosioøkonomiske forhold og gener. Fra et medisinsk ståsted innebærer aldring endringer i kroppens organer og celler. Konsekvensene av dette er blant annet at den basale energiomsetning blir lavere og dermed vil energibehovet synke med alderen.
Det er store individuelle forskjeller i når endringen i aldringsprosessen inntreffer. Både kostholdet og den fysiske aktiviteten i hverdagen kan være med å påvirke den fysiologiske forandringen. Normalt vil en regne med at fra en er i tjueårene og oppover til 75 år vil energibehovet reduseres med cirka 25 prosent. Skjelettet forandres med årene ved at beintettheten avtar med alderen og mange eldre er i faresonen for å utvikle osteoporose som igjen kan føre til beinbrudd. Vitamin D og kalsium er viktige næringsstoffer som bidrar til å bedre beintettheten og å forebygge brudd. Noen får også problemer med å svelge, og smaks- og luktecellene tapes med årene. Det bør også være fokus på inntaket av protein, vitamin B6 og vitamin B12 til eldre, da det ofte kan bli for lite av dette.
Alder og aldring handler ikke bare om den biologiske klokken, men også psykiske og sosiale forandringer som skjer med oss når en blir eldre. Psykologiske forandringer kan være at en forandrer selvbilde når en blir pensjonist og en blir satt i kategorien eldre. Men dette er gjerne sett ut i fra hva en tror at andre oppfatter eller tenker om deg som person. Sosiale forandringer som tap av kollegaer kan også føre til at en blir deprimert og tiltaksløs, samtidig som en ser at noe av nettverket som en hadde i yrkeslivet blir borte. Bevisstheten rundt å opprettholde eller å delta i nye sosiale nettverk og arenaer etter en er blitt pensjonist, vil derfor være viktig både for matgleden og matlysten videre inn i alderdommen.
Aktiv aldring
Aktiv og sunn aldring er målet for WHO. Alle mennesker skal ha muligheter til en sunn og aktiv alderdom og en god livskvalitet etter hvert som vi eldes.
En vellykket og aktiv aldring er definert som en redusert risiko for sykdommer og sykdomsrelaterte funksjonshemminger, samtidig som en opprettholder både fysisk og psykisk helse. «Aktiv» refererer ikke bare til å være fysisk aktiv eller økonomisk uavhengig, men også til fortsatt samfunnsmessig deltakelse.
En aktiv aldring er en prosess som blant annet skal optimalisere mulighetene for en god helse, deltakelse i samfunnet og trygghet til å forbedre livskvaliteten. Det vil si at skal aldring være en positiv opplevelse for oss, må det gis vedvarende muligheter og trygghet for at en får dekket sine behov med hensyn på ønsker og kapasitet. Samtidig må en være trygg på at en vil få den hjelpen en trenger når den tid kommer. WHO’s definisjon på sunn aldring vil derfor være den ideelle situasjonen der funksjonshemming og sykelighet er noe som eventuelt oppstår i kun er en kort periode i siste del av livet.
Alder og helse
Til tross for at mange har et komplisert sykdomsbilde, mener de fleste eldre at de har en god helse og at de fungerer godt i dagliglivet. Det ble i 2006 og 2007 gjort en kohortstudie i England av 1453 personer født i 1921. Der så en at når det gjaldt for eksempel den kognitive svekkelsen viste funnene at hele 60 prosent hadde nedsatt hørsel og 37 prosent hadde nedsatt syn i tillegg til at 21 prosent hadde urininkontinens. Tross for dette svarte hele 78 prosent at de følte at de hadde en god helse sammenlignet med andre i samme aldersgruppe.
WHO har utarbeidet en definisjon på helse. Den er etter manges meninger ikke fullt ut dekkende, men sier noe om hovedlinjene. Den går ut på selv om en ikke er helt fri for plager så er det fullt mulig å ha et bra og funksjonelt liv.
Det å føle seg frisk henger ofte sammen med det å ha en god helse og kunne være fysisk aktiv i alderdommen. Mange over 67 år er fysisk aktive, og i aldersgruppen 55-75 år driver 86 prosent med regelmessig fysisk aktivitet. Sosioøkonomiske forskjeller gir også utslag, og en ser at de med høyere inntekt og høy utdannelse er mer aktive og føler seg friskere enn de med lavere sosioøkonomisk status. Når den eldre betrakter seg som frisk, betyr det for de fleste at en har fravær av sykdom med smerte og ubehag.
Ulikhetene i helse, utdannelse, livserfaringer og verdier gjør at en ikke kan se på eldre som en homogen gruppe med samme behov og muligheter. Eldre vil derfor alltid være en heterogen gruppe både når det gjelder alder og aldring.
Kontaktperson
Forskningsområder
Kosthold og helse
Temaer
Persontilpasset mat