Store plastkutt i emballasjen til velkjente matvarer
I Grønn plattform-prosjektet Re3 Plast utvikler forskere, emballasje- og matprodusenter nye emballasjeløsninger for mat. De kan allerede vise til betydelig reduksjon i plastbruken. Det har de gjort ved ombruk, gjenvinning og reduksjon av plast.
Kort oppsummert
- Reduksjon i plastmengde gir størst samlet klimaeffekt.
- Design for gjenvinning gjør at mye plast kan gjenvinnes.
- Begge tiltakene er tatt i bruk av norske matprodusenter.
– Vi har foreløpig kartlagt besparelsene ved to av tiltakene; reduksjon av plast og design for gjenvinning. Reduksjon av plast innebærer å bruke mindre plast i emballasjen, ved for eksempel å bruke tynnere plastfilmer eller redusere størrelsen på emballasjen. Design for gjenvinning er å velge plasttyper og materialkombinasjoner som sorteringsanleggene kan sortere og sende videre til gjenvinning og deretter ny produksjon, sier seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen i Nofima. Hun leder Re3-Plast.
Plastreduksjon senker plastforbruket direkte, mens mer gjenvinnbar plast gjør at en større andel kan bli nytt råstoff gjennom materialgjenvinning i stedet for å gå til energigjenvinning. Den tydeligste klimaeffekten kommer naturlig nok når matprodusentene kombinerer disse to grepene.
Viktige tiltak i store produktkategorier
Å designe for gjenvinning betyr å gå bort fra komplekse laminater, det vil si at flere plasttyper er satt sammen, og over til monomaterialer og mer gjenvinnbare materialkombinasjoner. For matprodusentene i Re3-Plast har dette gitt solide effekter i store produktkategorier.
For Tines Norvegia-ost er emballasjen endret fra ikke-gjenvinnbar film til film som består av kun ett plastmateriale. Det gjør at i første omgang rundt 50 tonn plast i året kan gjenvinnes i stedet for å gå til energigjenvinning. For Orklas Mr. Lee nudler er flerlagmaterialer byttet ut med løsninger som sorteringsanleggene kan håndtere, slik at 23 tonn plast i året kan gjenvinnes.
Den største enkeltendringen er gjort for porsjonspakket laks. Her er en tidligere ikke-gjenvinnbar film erstattet med en løsning som kan gjenvinnes, slik at 1 500 tonn plast i året kan gjenvinnes. Det tilsvarer 50 fulle trailerlass plast som tidligere gikk til forbrenning, påpeker
Samtidig som fagfolkene jobber med mer gjenvinnbare løsninger, ser de på hvordan plastmengden kan gå ned. Nortura har redusert skålvekten for kjøttdeigemballasje, og det gir en plastbesparelse på 32 tonn i året. Slike tiltak gir direkte utslag på klimaavtrykket, uavhengig av hvor plasten ender til slutt.
Når plastkutt og gjenvinning møtes i samme pakke
I flere av Norturas produkter er emballasjen endret slik at begge disse tiltakene er gjennomført. For spekepølse er det gjennomført både en plastreduksjon i det nye designet og det er benyttet plast som sorteringsanleggene kan sende videre til materialgjenvinning. Resultatet er en årlig plastbesparelse på 19,3 tonn, samtidig som 107 tonn plast kan gjenvinnes.
Spekeskinke følger samme mønster. Beregningene viser en årlig reduksjon på 16,2 tonn plast, og 44,3 tonn plast går til materialgjenvinning. Også for bacon kombineres tiltakene. Emballasjen blir lettere, slik at plastforbruket går ned med 11 tonn i året, og materialvalget endres slik at 107 tonn plast kan gjenvinnes.
Kunnskapen tas i bruk
En styrke ved Re3‑Plast er at løsningene er utviklet og testet i reelle verdikjeder, i tett samarbeid mellom mat- og emballasjeprodusenter, teknologileverandører og forskningsmiljøer. Dette gjør resultatene overførbare til andre tilsvarende produkter, og til inspirasjon for alle aktører i norsk matindustri.
Prosjektet gir samtidig et tydelig kunnskapsgrunnlag for videre investeringer i sortering og gjenvinning, blant annet ved å dokumentere forskjeller mellom kildesortert plast og sentralsortering, og hvordan kvalitet, utbytte og ressursbruk påvirkes.
– Vi er stolte av at Re3-Plast viser hvordan forskning og utvikling bidrar til målbar nytte i det grønne skiftet, avslutter Marit Kvalvåg Pettersen.
Fakta om forskningen
Grønn Plattform-prosjektet Re3-Plast er finansiert av Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og SIVA.
Prosjektets fulle navn er Reduce, Reuse, Recycle; Sirkulære løsninger og redusert forbruk av jomfruelig plast til matemballasje.Varighet er fra 1. januar 2024 til 31. desember 2026.
Målet er å redusere miljøavtrykket fra plastemballasje i norsk matindustri.
Nofima leder prosjektet. Nortura er eier, og øvrige deltakere er TINE, SalMar, Orkla Foods, BEWI Norway, Südpack, MCC Norway, Multivac, Tomra Systems, Den Norske Emballasjeforening, Romerike Avfallsforedling (ROAF), Grønt Punkt Norge, Plastretur, NORSUS, Norner Research, SINTEF og Future Materials
