Skaper verdier for 1,1 millioner kroner per fisker

Det viser en fersk studie av ringvirkningene fra den fangstbaserte fiskerinæringen i Troms, utført av Nofima på oppdrag fra Næringsforeningen i Tromsøregionen.

Rapporten viser at den fangstbaserte fiskeindustrien gir et betydelig bidrag til verdiskapingen i fylket. Nesten 2.000 av fylkets innbyggere hadde arbeidet sitt i industrien på land og i fiskeflåten i 2015.

Rundt 1100 arbeidet på havet, mens den fangstbaserte industrien sysselsatte rundt 800, fordelt på 39 aktive industribedrifter. Dette er viktige arbeidsplasser som i hovedsak ligger på yttersida, fra Nord-Troms til Sør-Senja.

I tillegg sysselsetter landingene i Troms fra fiskeflåten fra resten av landet ca. 800 – 1000 fiskere fra Vestlandet og til Finnmark.

Les rapporten her

1,1 million per fisker

Store fiskebestander og høye kvoter har bidratt til at pilene peker oppover for den fangstbaserte fiskerinæringen i fylket. Verdiskapingen per tromsfisker var i 2015 1,1 millioner kroner. Dette gav en driftsmargin i flåten på 21 prosent.

Også industrien på land tjener penger. Her var verdiskapingen per ansatt rundt 648.000 kroner, mens driftsmarginen endte på 5 prosent i 2015.

I tillegg vil landinger i Troms fra fiskere fra andre fylker gi verdiskapning i de respektive hjemfylker.

– Rapporten viser at det skapes betydelige verdier også innenfor den fangstbaserte næringen. Tromsø er den største fiskerihavnen i fylket, men det er også stor aktivitet på hav og land på yttersida fra Nord-Troms til Sør-Senja. Mens «yttersida» i hovedsak er avhengig av kystflåten fra Troms og resten av landet, er norsk og intensjonal havfiskeflåte viktigst for Tromsø by. Begge deler er svært positivt for næringsutviklingen i fylket, sier  styreleder Lasse Holm i Næringsforeningen i Tromsøregionen.

Han får støtte fra Nofima-forsker Roy Robertsen, som er en av forfatterne av rapporten.

– Tromsø er den klart største fiskerikommunen i Troms. 59 prosent av de de norske landingene av fisk og skalldyr skjedde i Tromsø kommune, mens Senjaregionen stod for 30 prosent og Nord-Troms for 10 prosent i 2015. Kun 1 prosent ble levert i Sør-Troms, sier Robertsen.

Utenlandske fartøy står også for betydelige landinger, mesteparten i Tromsø by. Utenlandske fartøy lander om lag like mye fisk i Troms som fartøy fra Troms. 69 prosent av totalen landes i Tromsø når utenlandske ladninger regnes med.

Tromsø by er en nasjonal- og internasjonal fiskerihavn og denne flåten kjøper varer og tjenester langs Tromsøsundet.

Tyngdepunkt i Midt- og Nord-Troms

Av de i gjennomsnitt 800 sysselsatte i landindustrien jobbet rundt 460 personer i bedrifter lokalisert i Nord-Troms, 330 personer i Midt-Troms, mens 10 personer var ansatt i fiskeindustrien i Sør-Troms i 2015.

– Det landes lite fisk i Sør-Troms, men fylkets største fiskebåtrederi er lokalisert her. Tromsø, Lenvik, Karlsøy og Berg var de kommunene som hadde flest ansatte i industrien på land i 2015, sier Robertsen.

346 millioner kroner i skatt

I følge rapporten bidro selskapene og de ansatte i den fangstbaserte næringen med 346 millioner kroner i skatt til fellesskapet i 2015. Skatten fra selskapene og de ansatte på land var på 85,6 millioner kroner, mens det totale skattebidraget fra flåteleddet var 261 millioner kroner, fordelt på 89 millioner kroner i selskapsskatt og 172 millioner kroner i personskatt fra fiskerne.

Kontaktperson