Seitrålkonsesjonen kan snart være historie

Hvilke konsekvenser vil det gi?

Torsdag 7. mai behandlet Stortinget Kvotemeldingen, hvor det ble vedtatt å slå sammen de to konsesjonsgruppene. Fortsatt er det imidlertid forhold rundt stortingsmeldingens bebudede sammenslåing mellom torsk- og seitrålgruppene som krever avklaring. Sjømat Norge og Møre Trållag har derfor bedt Nofima om å utrede seitrålgruppens historie og tilblivelse, dens rolle i fiskeflåten og for fiskerinæringen i bredere kontekst, og å anslå hvilken betydning den foreslåtte sammenslåingen vil få.

Nødvendige avklaringer

Oppsummert dreier de nødvendige avklaringene seg i hovedsak om følgende:

• Seitrålerne fisker en del torsk som i dag tildeles gjennom en avsetning. Dersom gruppene skal slås sammen er det nærliggende å tildele dem en kvotefaktor torsk. Flere spørsmål gjenstår: Hvordan dette skal gjøres; hva skal man basere denne tildelingen på, hvor stor faktor skal gruppen som helhet tildeles, og hvordan skal dette fordeles mellom hvert enkelt fartøy?

• Strukturkvotene utløper i fremtiden. Hvordan disse skal håndteres i en sammenslått gruppe blir viktig. Skal eksempelvis de tidligere seitrålerne få del i fordelingen av torskefaktorer som utløper?

• Deltagelsen i fjerne fiskerier – basert på kvotebytteavtaler og kvoter i internasjonalt farvann – er ofte bestemt av fisketillatelser. Skal seitrålerne inkluderes i de fjernfiskeriene som de siste årene har vært forbeholdt torsketrål og vice versa?

– Vi har støttet oss til historiske dokumenter fra offentlige etater og statistikk for å vise kjennetegn ved den relativt fåtallige seitrålergruppen, og å stille disse opp mot gruppen av torsketrålere, sier Nofima-forsker Øystein Hermansen.

Sammen med kollega John R. Isaksen har han skrevet rapporten, der ulike sider ved seitrålernes historie, fangst og utvikling er gjennomgått.

Vesens forskjellige fartøygrupper

Antall konsesjoner ved årsskiftet 2019/2020 var 36 for torsketrål og fire for seitrål.

De to fartøygruppene er vesens forskjellige i antall og fangstmønster. Begge er imidlertid høyt strukturerte med flere konsesjoner samlet på hver båt.

Mens torsketrålerne er relativt jevnt fordelt mellom de daværende fylkene Finnmark, Troms, Nordland og Møre og Romsdal, samt en i Hordaland, er seitrålerne utelukkende registrert i to kommuner i Møre og Romsdal.

– Antall konsesjoner og fartøy i drift falt betydelig i perioden 2006 til 2018, primært som følge av bruk av strukturkvoteordningen, sier Øystein Hermansen.

Det har ført til forslaget om sammenslåing av fartøygruppene torsketrål og seitrål, som kom i forbindelse med Eidesen-utvalgets innstilling (NOU 2016:26) – «Et fremtidsrettet kvotesystem». I kvotemeldingen som kom i juni 2019, støtter regjeringen dette forslaget. Nå er altså forslaget vedtatt i Stortinget.

Kort historikk

Antall trålfartøy i norske fiskerier har gjennomgående vært strengt regulert med konsesjonskrav blant annet i medhold av ulike trållover helt fra 1908.

– Bakgrunnen for dette har primært vært å verne kystfiskeflåten mot konkurransen fra trålerne. Det ble imidlertid tildelt et betydelig antall tillatelser over tid, og da kvoter ble introdusert for vår viktigste fiskeart, torsk, på midten av 1970-tallet, ble det klart at fiskeriene måtte begrenses, forklarer John R. Isaksen.

I 1976 ble det derfor for første gang fastsatt maksimalkvoter for trålerne. Fra 1979 til 1981 mistet mange trålfartøy sin mulighet til å fiske torsk som følge av at de ikke hadde gjort det i foregående år. For mange ble tråltillatelsen omgjort til en industritråltillatelse. Avsetningen av torsk og hyse til bifangst for disse fartøyene var årsaken til at seitrålgruppen etablert i 1996 – den gang bestående av 16 fartøy med differensierte grunnkvoter basert på fartøylengde.

– Fra 2001 fikk seitrålerne tilgang til en egen enhetskvoteordning, og strukturkvoteordning fra 2004, hvilket gjør at antallet falt fra de opprinnelig 16 til 12 seikvoter i 2002, og videre til fire fra 2014 og frem til i dag. Fra 2008 ble det åpnet for at kvotefaktorer av sei kunne struktureres mellom torsketrål og seitrål, sier Isaksen.

Avsetningen av torsk og hyse i nord for bifangst til seitrålerne varierte mellom 0 og 1 500 tonn av hver art på 1990-tallet. Fra 2000 har avsetningene til seitrål av disse artene vært konstante, med 750 tonn av hver, og fra 2017 fordeles avsetningene med like store fartøykvoter til de fire gjenværende seitrålerne. Faste avsetninger uavhengig av bestandsvariasjoner kan gjøre det utfordrende å oppfylle bifangstbestemmelser.

Kvotefaktorer

En kvotefaktor er om lag som en aksje i en bedrift og bestemmer hvor stor andel av kvoten et fartøy skal tildeles. Dersom det til sammen er 100 kvotefaktorer, vil en kvote på 100 tonn gi hver kvotefaktor 1 tonn kvote.

– Det kan være naturlig å tildele seitrålerne en faktor torsk ved sammenslåing av gruppene. En basis for dette kan være avsetningen torsk til seitrål, som har variert mellom 0,6 og 1,3 % av trålkvoten fra 1993 til 2019, sier Øystein Hermansen.

I rapporten er det også utviklet modeller for tildeling av strukturkvoter, både ved konvertering som foreslått i stortingsmeldingen, og ved et eventuelt utløp og fordeling på gruppen. Dette er gjort både for seitrålfaktorer og torsketrålfaktorer.

Seitrålerne påvirkes også, som de fleste andre flåtegruppene, av kvotebyttene Norge gjør med andre land. For gruppen er det spesielt avtalene med EU og Russland som er av betydning.
Seitrålerne drar nytte av at Norge tilføres blåkveite og sei i Nordsjøen og uer ved Grønland fra EU, men påvirkes negativt av at Norge gir sei til EU. Til sammen er det estimert en positiv effekt av EU-avtalen på én million kroner. I avtalen med Russland har det betydning at Norge gir fra seg sei og uer, med en estimert negativ førstehåndseffekt på -9,4 millioner kroner, sier Øystein Hermansen.

Ålesund og Tromsø

Seitrålgruppen skiller seg først og fremst fra torsketrålerne ved at fangsten av sei utgjør en vesentlig større andel av samlet fangst. Andelen sei svinger noe, men var i 2018 om lag 65 prosent. Seifisket finner sted langs hele norskekysten, med et lite tyngdepunkt utenfor Mørekysten, EU-sonen og utenfor Færøyene. I all hovedsak landes fangsten fra seitrål fryst i kommunene Ålesund og Tromsø. Det aller meste går til fryselager, men en betydelig andel landes også direkte til klippfiskbedrifter på Sunnmøre.

Seitrålerne selger trolig en betydelig større andel til foredling i Norge, basert på sluttseddelstatistikk, men det kan finne sted videresalg av råstoff som vi ikke har oversikt over, sier Øystein Hermansen.

– Seitrålerne hadde historisk sett en generell tråltillatelse sammen med torsketrålerne. Av ressurshensyn måtte man fra 1970-tallet begrense torskefisket, og gjennom flere trinn fikk seitrålerne nye tillatelser. Med sammenslåing av gruppene vil ringen for disse nå være sluttet, oppsummerer Øystein Hermansen.

Til tross for at beslutningen om sammenslåing er tatt i Stortinget, så gjenstår det ifølge de to forskerne fortsatt avklaringer som Nofimas rapport kan bidra til å belyse.

Kontaktperson