Ny kunnskap om bedøvelse og bløgging av fisk

Målet med prosjektet «Bedøvelse og bløgging av fisk om bord i fartøy», som er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningfond (FHF), har vært å opparbeide ny kunnskap rundt slakting, slik at man kan sikre god blodtømming av fisken, uavhengig av fangststørrelse.

Fokuset var rettet mot det som skjer etter at fisken er kommet om bord i båten.

Innfallsvinkelen var at fisk som bedøves og avlives direkte etter ombordtaking, ikke vil pumpe blod ut i muskelen. Dette i motsetning til kommersielt fiske hvor store mengder av fisken kan bli liggende i tørre mottaksbinger for å dø, før den blir bløgget.

– I kommersielt fiskeri, stammer mye blodrester i fiskemuskler fra stress i redskapen og fraforsinket og dårlig blodtømming. Typisk gjelder dette når det kommer til store enkeltfangster. Mannskapet har dermed ikke kapasitet til å bløgge/sløye unna fisken, før den dør. Ved å sikre god blodtømming av alle fisker som kommer om bord, vil kvaliteten ofte bli bedre og verdien av fangsten øker, sier forsker Torbjørn Tobiassen i Nofima.

Flere metoder

I dag er det flere forskjellige måter å håndtere fisken når den kommer om bord.

– Noen bløgger direkte og fortløpende, andre lar fisken “roe” seg før den bløgges eller direktesløyes, siden det ofte er tungt og farlig å bløgge fisken mens den er sprell levende, sier Tobiassen.

En del fartøy har begynt å el-bedøve fisken før bløgging, men fortsatt kan de ha utfordring når det kommer til å håndtere store mengder fisk om bord.

Anbefaler ikke mellomlagring etter bedøving

Resultatene fra forsøket viser at mengde restblod i muskelen øker med økende stress før bløgging. Både stress i redskap og stress fra tiden som går frem til fisken blir avlivet/bedøvet etter at den er kommet om bord.

I tidligere forsøk har man sett at fisk som ble bedøvet/avlivet med slag i hodet, ikke pumpet blod ut i de små årene i den hvite muskelen, under mellomlagring i inntil 30 minutter før bløgging.

I dette prosjektet testet forskerne dette med både slag og bedøving med strøm. Slagbedøving av fisk går for sent når store enkeltfangster tas. Det var derfor ønskelig å se om bedøving med strøm gav tilsvarende resultat.

Resultatet fra bedøvingsforsøket viste at fisk som ble bedøvet med slag i hodet eller strøm, hadde en flat eller gradvis økning i mengde restblod i muskelen under mellomlagringen. Dette fordi enkelte fisker våknet opp i påvente av bløgging, både i gruppen som ble bedøvet med slag og strøm.

– Vi kan derfor kan ikke anbefale å mellomlagre fisk etter behandling med strøm eller slag i påvente av bløgging, både med hensyn til fiskevelferden og produktkvaliteten. Kontrollert bedøving og avlivning av fisken når man tar den om bord, eller tar den levende fra fisketank, umiddelbart før bløgging, er positivt med tanke på restblod. I tillegg ivaretar den sikkerheten til mannskapet og velferden til fisken, sier Tobiassen.

Tre minutter

Når det gjelder utblødningstid viser resultatene at mye av blodet kommer ut av fisken innen tre minutter etter bløgging.

Resultatene viser også at temperaturen på utblødningsvannet ikke ser ut til å være viktig med tanke på mengde restblod i fisken i etterkant av utblødning.

– Kjøling av utblødningsvannet kan likevel være fordelaktig da en liten del av blodet fortsatt dreneres ut etter 3 minutter, og bidra til å hemme koagulering av blodet. Vann skyller også blod og slogrester av fisken. Kjølt vann vil også bidra til hurtig kjøling av fisken, noe som kan forlenge holdbarheten under kjølelagring, sier Tobiassen.

Forsøkene ble gjennomført på vill torsk ved Havbruksstasjonen i Tromsø.

En objektiv målemetode kalt hyperspektral avbildning, ble benyttet for å påvise restblod i fileten etter slakting. Den er basert på å måle hvor mye lys som blir absorbert, på ulike frekvenser, av fileten. Instrumentet kan påvise restblod på overflaten, inni muskelen, samt finne blodrester som er skjult inne i torskefileten.

Kontaktperson

Torbjørn I Tobiassen

Forsker
+47 77 62 90 65