Mange europeere mangler kunnskap om mikrobølgebruk

Til tross for at mikrobølgeovnen er en naturlig del av mange moderne kjøkken, er det tilsynelatende de færreste som bruker den til mer enn noen få ting.

I en uformell spørreundersøkelse blant 600 forbrukere fra hele Europa, svarte flesteparten at de bruker mikroen stort sett til å varme opp matrester, og til å tine frossen mat. En del bruker den også til å varme ferdigretter og melk.

Potensialet til dette kjøkkeninventaret er imidlertid mye større. Stadig flere produkter kommer på markedet i emballasje som er trygg å bruke i mikrobølgeovnen. For eksempel er ferdigmatmarkedet for middager i stor grad basert på muligheten til å varme maten i mikroen, og det finnes mange ulike produkter i butikkene. Men også alle som sverger til å lage maten fra bunnen av, kan finne en god venn i mikrobølgeovnen.

Oppskrifter nederst i artikkelen

Sunn mikrobølgemat

Mikrobølgeovnen virker ved at mikrobølger sendes inn i matvaren som ligger i ovnen. Disse varmer raskt opp væsken inne i maten, som igjen sprer varmen videre inn og rundt i maten.

Gjennom flere år med forskning på mikrobølger har forskere funnet flere fordeler ved å lage mat ved hjelp av mikrobølger.

– Vi har dokumentert at grønnsaker kokt i mikrobølgeovn beholder næringsstoffene bedre enn om den blir kokt i vann. I tillegg beholder den fargen og konsistensen bedre, sier seniorforsker Dagbjørn Skipnes i Nofima.

Til forskjell fra koking og steking, hvor varmen fra vannet trenger inn i matvaren fra utsiden og innover mot kjernen, kan mikrobølgene varme opp ingrediensene raskt, noe som er skånsomt for maten.

Europeernes mikrovaner

I det EU-finansierte forskningsprosjektet InProVe samarbeider europeiske forskere for å forbedre flere mat-teknologier, deriblant mikrobølgeteknologi, for å gjøre potet- og grønnsaksproduksjon mer bærekraftig.

Ved RISE i Gøteborg jobber forskere med en spesialbygget mikrobølgetunnel som skal inaktivere bakterier med mikrobølger kombinert med trykk. For tiden kjøres forsøk med suppe som inneholder rotgrønnsaker. Lignende studier gjøres også ved Nofima i Stavanger. Formålet er å spare tid og strøm i produksjonen, samtidig som maten får lengre holdbarhet og bevarer næringsstoffene enda bedre.

Men også forbrukerne har fordeler å hente ved å bruke mikrobølgeovn, om man bare gjør det riktig. Derfor inviterte forskerne europeiske forbrukere til å fortelle om sine mikrobølgevaner. Dette var en uformell nettundersøkelse som ikke oppfyller vitenskapelige krav til forbrukerundersøkelser, og var derfor ikke en del av forskningen. Deltakerne ble spurt om hvordan de bruker mikrobølgeovnen, hva de bruker den til, og om holdninger til maten som lages i mikrobølgeovnen.

Forskningsprosjektet InProVe finansiert av EUs program Susfood2, og er et samarbeid mellom forskningsinstituttene Nofima, RISE, ILVO, Ankara Universitet, CRIFFC og Universitetet i Mondragon – fra henholdsvis Norge, Sverige, Belgia, Tyrkia og Spania.

Fra toppmoderne til kriseløsning

Da mikrobølgeovnen gjorde sitt inntog i husstandene på nittitallet, var den vidunderet som laget mat på en brøkdel av tiden sammenlignet med en komfyr. Men det gikk ikke lang tid før stemningen dreide – mange opplevde at maten ikke ble like god, den verken smakte eller føltes som den skulle. Etter hvert festet det seg en oppfatning om mikrobølgeovnen som nødløsning for de som ikke kan lage mat.

Likevel sier flertallet i undersøkelsen at de bruker mikrobølgeovnen sin hver dag. Mikrobølgeovner er i bruk både i storkjøkken, kafeer og restauranter, og store mikrobølgeanlegg brukes også mye i matindustrien for å ta knekken på bakterier før matvarer sendes ut på markedet.

Trenger opplæring

Seniorforsker Dagbjørn Skipnes mener det litt frynsete ryktet til mikrobølgeovnen er ufortjent, og skyldes manglende kunnskap. Han tror folk flest har litt å lære når det gjelder mikrobølge-kokkelering – slett ikke bare hybelboere.

– Når folk kjøper seg komfyr, setter de seg inn i de ulike innstillingene og mulighetene. Det gjør man kanskje ikke i like stor grad når man kjøper mikrobølgeovn, men det er jo en ovn det og. Det burde kanskje følge med et lite kurs, foreslår han.

I det minste kan det lønne seg å lese på pakningen, hvis man skal lage mat som er ment for mikroen. De fleste ferdigretter har anbefalinger om hvilken styrke man bør varme maten på i mikroen, og informasjon om hvor lenge retten bør varmes. Imidlertid kan det være forskjeller mellom ovnene, slik at resultatet ikke nødvendigvis blir som forventet. Her må man prøve seg fram, og lære å kjenne sin egen ovn.

Bør man bekymre seg for negative helseeffekter?

Da mikrobølgeovnen kom på hjemmemarkedet var strålingsfaren, eller risikoen for lekkasje av mikrobølge-energi, mye debattert. På spørsmål om de er redd mat laget i mikrobølgeovn er skadelig for helsen, svarte flesteparten av deltakerne i undersøkelsen nei. Et lite mindretall var litt bekymret, uten at det så ut til å påvirke bruken av mikrobølgeovnen. Dette er ifølge mikrobølgeforsker Birgitta Raaholt ved RISE sjelden et tema lenger, da mikrobølgene er innestengt i ovnsrommet og bare aktiveres under selve oppvarmingen av maten.

– Det er ufarlig å bruke mikrobølgeovn. Når ovnen skrus av, skrus også mikrobølgefeltene helt av. De bidrar til å varme maten, og ikke noe annet. Frekvensen man bruker når man varmer mat med mikrobølger er ikke-ioniserende, noe som blant annet betyr at det ikke er igjen noen mikrobølger i maten når ovnen er skrudd av, sier Raaholt.

Det som imidlertid kan være verdt å tenke på, er at bruk på full styrke for lenge, lett fører til at maten blir brent – og brent mat bør man unngå å spise.

Mikrobølger varmer raskt opp det som skal varmes, men ikke luften som omgir det, eller pakningen. For å få en så effektiv og god oppvarming som mulig bør man bruke pakninger og kar som er laget for bruk i mikrobølgeovn. De aller fleste typer ovnsfaste former av glass, porselen og stentøy kan brukes.

– Se etter merking på pakningen. Har den mikrobølgesymbol, er den ment for bruk i mikroen.

Informasjon om hvilken styrke man bør bruke, står ofte trykket på ferdigmat-pakninger som er spesielt laget for mikrobølgeovn. For å få best mulig kvalitet på maten, bør man følge anvisningen på pakningen.

Full guffe

Undersøkelsen avdekket nemlig også at de fleste bruker mikrobølgeovnen på full styrke omtrent hver gang de bruker ovnen. Dette er en av de klassiske feilene når man skal lage mat i mikroen, ifølge Dagbjørn Skipnes.

– Ihjelkokt mat smaker ikke bra, uansett hvilken ovn man har kokt den i. Ingen bruker en vanlig komfyr på maks varme hele tiden. Sånn burde man tenke om mikrobølgeovnen også – forskjellig mat krever forskjellig varme og tid for å bli god. Styrken bør tilpasses matvarene man skal lage, sånn at næringsinnholdet og konsistensen bevares best mulig, sier Skipnes.

Alt som skal tines, bør tines på svak varme, omtrent 250W, og ta tiden til hjelp. Skal man varme opp kjøtt eller fisk, er rådet å bruke middels varme, for eksempel 400-500W i fem minutter, i stedet for maks styrke i to og et halvt minutt.

Skal du lage en rett som er en blanding av ulike ingredienser, for eksempel en gryterett eller en suppe, kan de ulike ingrediensene trenge forskjellig oppvarmingstid. Skipnes anbefaler å røre rundt flere ganger underveis, for å sikre at alt blir godt eksponert for mikrobølgene. Han deler også enda et tips for å sikre jevnest mulig varme: Å plassere maten nær kanten på den roterende tallerkenen.

– Har du en mikrobølgeovn med roterende plate, kan du sette maten ytterst på den. Da vil mikrobølgene varme maten jevnere, og du unngår at noen deler blir varmere enn andre.

Det aller meste kan varmes i mikroen, men det fins noen unntak. Egg med skall bør man ikke varme i mikroen, da det kan eksplodere. Dessuten blir mat i mikrobølgeovnen gjerne myk, så om du ønsker mat med en sprø skorpe på, er det bedre å bruke stekeovn.

Finn ut hva maten veier

Vil du lage hver enkelt del av måltidet helt perfekt i mikrobølgeovnen, er ekspertenes beste tips å beregne tid og styrke ut fra hvor mye maten veier. Her er en oversiktlig tabell.

Kontaktperson