Forebygging av lakselus er bedre enn behandling

I en ny artikkel med oversatt tittel Forebygging ikke kur: en gjennomgang av metoder for å unngå lakselusangrep i lakseoppdrett, argumenterer forskere fra University of Melbourne, Havforskningsinstituttet og Nofima for at metoder for å forebygge lakselusangrep har noen viktige fordeler i forhold til andre strategier, og identifiserer de mest lovende metodene for forebygging.

For øyeblikket har oppdrettere mulighet til å håndtere lus ved å hindre angrep, kontinuerlig kontrollere angrep for å holde lus på et lavt nivå, eller vente til angrep når et slikt nivå at det må gjennomføres umiddelbar avlusing. Forfatterne skriver at det å effektivt hindre angrep før de skjer, fører til mindre stress for laksen og lavere produksjonstap, ettersom oppdrettere unngår avlusing.

− De viktigste avlusningsmetodene utsetter laksen og lusen for samme ubehagelige opplevelse – de fungerer fordi laksen vanligvis overlever behandlingen mens lakselusen ikke gjør det. Ved å bruke forebyggende metoder unngår man denne situasjonen, ved å angripe lus før de fester seg til verten, eller ved å hjelpe laks til å bekjempe luselarver i det øyeblikket de fester seg, sier hovedforfatter Dr Luke Barrett fra University of Melbourne.

Hva er de mest effektive metodene for å forhindre lakselusangrep?

Forskerne vurderte dataene fra alle publiserte tester av metoder for forebygging av lakselus, og identifiserte de mest effektive metodene. De fant at den beste tilnærmingen er å holde lusen ute av merder ved hjelp av duk- eller presenningsbarrierer: luseskjørt forhindret 55 % av angrepene, mens snorkelmerder forhindret 76 %. Disse metodene kan gjøre jobben med å kontrollere lus mye mer håndterlige, mens helt tette merder er vanskeligere, men kan være opptil 100 % effektive.

Imidlertid er ikke lusebarrierer egnet på alle steder, for eksempel der det er sterk strøm eller lave oksygennivåer. I slike tilfeller er andre, mer omfattende forebyggingsmetoder verdt å prøve, som å stimulere laksen til å svømme under den vanligste dybden for lakselus, forbedre laksens immunitet ved hjelp av avl eller funksjonelle fôrtilsetninger, og bruk av avstøtende midler eller maskeringsdufter for å hindre lusen i å bli tiltrukket av laks.

− De fleste forebyggingsmetoder utnytter vår kunnskap om laksens og lakselusens naturlige adferd og fysiologi, som for eksempel deres foretrukne svømmedybder, til å redusere sannsynligheten for at laksen treffer lus og blir smittet, sier medforfatter Professor Tim Dempster fra University of Melbourne.

Hva bringer framtiden?

Oppdrettsselskaper, spesielt i Norge, har begynt å investere mer i forebyggingsmetoder som skjørt og snorkelmerder, i tillegg til metoder for kontinuerlig kontroll, for å unngå avlusing. Forfatterne venter at denne trenden fortsetter.

Det er avgjørende at mottakelighet for lakselus er en arvelig egenskap som overføres til avkommet. Noen forskere og oppdrettsselskaper har også hatt fremgang med å avle frem mer luseresistente laks, samtidig som arbeidet med en kostnadseffektiv vaksine fortsetter.

− Avl mot lakselus er en langsiktig strategi som etter all sannsynlighet vil gi betydelige fordeler i framtiden, sier medforfatter Dr Nick Robinson, seniorforsker hos Nofima.

Forskningen ble publisert denne uken i Reviews in Aquaculture.

Publikasjon

Kontaktperson