Endringer i arealplanlegging av sjøområder? Mulig betydning for havbruk

Sammendrag

Tilgang på sjøareal er sentralt for den videre utviklingen i norsk havbruksnæring. Denne rapporten har hatt som hovedhensikt å se på hvordan arealplanlegging i sjø kan endres, og hvordan det kan påvirke havbruk sin tilgang på arealer. Hvordan endringene kan påvirke andre interesser og hvor effektivt planprosessene går har også vært viktig. Som et bakteppe til dette tar rapporten også opp mål på arealknapphet i havbruk, dagens forvaltning av akvakultur og sjøareal etter plan- og bygningsloven, og insentiver for å legge til rette for havbruk. Rapporten tar for seg mulige endringer innenfor seks aspekter ved arealplanlegging. Disse er: 1) Hvordan planområdet bestemmes og avgrenses; 2) Hvem som er planmyndighet; 3) Hvordan medvirkning oppnås; 4) Hvordan kunnskapsgrunnlaget for planarbeidet er; 5) Hvilke avveiingsmetoder som brukes; 6) Hvordan den ferdige planen utformes. Selv om mange mulige endringer i arealplanlegging har vært vurdert i rapporten er det få som med sikkerhet eller høy sannsynlighet vil bety mer arealer satt av til havbruk. Vi peker på tre mulige endringer for dette. Vi peker også på noen endringer som vi mener kan være viktige for å effektivisere selve arealplanprosessene og gi mer effektiv arealfordeling. Rapporten er skrevet som del av prosjektet Havbruksforvaltning 2030. Prosjektet skal få fram alternative forvaltningsgrep og forvaltningsmodeller, og analysere hvordan dette kan gi havbruksnæringen bedre utviklingsvilkår, samtidig som andre sentrale hensyn ivaretas. Prosjektet tar for seg tre hovedtemaer: 1) Regulering av produksjon; 2) Arealforvaltning; 3) Områdesamarbeid. I tillegg vil utfordringer og mulige endringer på hver av disse områdene ses i sammenheng i en syntetiserende del.