Vassild eller kvitlaks?

Innhold

Fisken er ukjent for mange nordmenn, men er likevel svært vanlig å spise – som ingrediens i fiskekaker og annen fiskemat.

Velegnet i fiskemat

Stavanger, 1974: I Hermetikkindustriens Laboratorium (nå en del av Nofima) gjorde forskere de første større forsøk med å bruke vassild i fiskefarse. Vassilda viste seg å ha uvanlig gode bindeegenskaper i forbindelse med farseproduksjon. I tillegg ble det vist at den tåler både frysing og maskinell behandling uten å miste bindeegenskapene.

Fiskemat framstilt ved bruk av vassild, og i blanding med andre fiskeslag, gjorde det mulig å starte helårsproduksjon basert på frossent råstoff.

Siden har fisken vært å finne i norsk fiskemat, men da ofte under betegnelsen kvitlaks.

Nytt navn i sikte

For å gjøre fiskeslaget mer attraktivt hos forbrukerne, ble det i 1978 søkt Fiskeridirektoratet om å foreta et navnebytte fra vassild til hvitlaks. Biologisk sett tilhører vassilda laksefamilien og har hvitt kjøtt, derav oppstod navnet hvitlaks. Man skulte nok også til Sverige, Danmark, Island og Tyskland hvor vassilda er kjent under navnet gullaks, mens det latinske navnet, Argentina Silus (eller synomymet Salmo silus) og det engelske «greater argentine» begge indikerer sølv. Det latinske Salmo peker på laksefisk.

Fiskeridirektoratet godkjente ikke navnebyttet, men hvitlaks-navnet festet seg hos folk, og kan i dag oppfattes som et synonym. I Norges råfisklags fangst- og prisstatistikker, for eksempel, har vassilda konsekvent blitt omtalt som kvitlaks i flere år – noe som viser at navnet er godt kjent og brukt i fiskerinæringen.