Matforskernes råd til beredskapslageret

Hvilken mat bør du ha i beredskap?

Norske myndigheter anbefaler at du har tilgang på nok vann og mat for en ukes forbruk. Men hva bør du kjøpe inn?

Her er fire tips om hva du bør tenke på når du skal handle inn til beredskapslageret. Rådene fra forskerne er i tråd med norske kostråd og anbefalingene til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

1. Mat som kan spises uten strøm

Strømbrudd setter mange dagligdagse gjøremål ut av spill, også vanlige måter å tilberede mat. Det går fint an å lage mat på stormkjøkken, primus eller bål, om du har tilgang til dette og vet hvordan du gjør det. Det er likevel lurt å ha tilgang på mat som ikke må varmebehandles for å kunne spises.

Hermetikk er varmebehandlet, slik at den er steril. Den er derfor trygg å spise, både kald og varm, så lenge emballasjen er tett. Husk boksåpner, hvis hermetikken din krever det.

Også tørket fisk, kjøtt og frukt, og tørrvarer som knekkebrød, kjeks og havregryn, er praktiske å ha på lager i tilfelle strømmen skulle bli borte.

2. Mat med lang holdbarhet

For å slippe å fylle på matlageret ofte, er det praktisk å kjøpe inn matvarer som har lang holdbarhet. Sjekk «Best før»-datoen på det du legger i beredskapslageret.

Hvilke lagringsforhold du har tilgang på, spiller også en rolle. Temperatur kan påvirke lagringstiden. De fleste langtidsholdbare matvarene holder seg best tørt, mørkt og kjølig, men vil også tåle romtemperatur. Har du en kjølig bod eller kjeller som ikke er for fuktig, kan du langtidslagre poteter og rotgrønnsaker der.

Mangler du kjølig lagringsplass, er det veldig gunstig å lagre hermetikk.

3. Mat som gir deg energi

I krisetider bør du passe på å få i deg nok energi. Næringsstoffene som gir energi er karbohydrater, fett og proteiner. 

• Karbohydrater er den viktigste kilde til energi for kroppen. Det finnes flere typer karbohydrater, inkludert fiber. Grove kornprodukter og kornblandinger med flere kornsorter har høyt fiberinnhold. Også tørket frukt, nøtter, bønner og linser er gode kilder til fiber.

• Fett er helt nødvendig for å bygge celler og beskytte mot kulde, og er avgjørende for hormonproduksjon og hjernefunksjon. Det er viktig å velge gode fettkilder, som olivenolje eller rapsolje, frø og nøtter. Ulempen med fett er at det har lett for å harskne under lagring (spesielt mettet fett), så her er det viktig å sjekke holdbarhetsmerkingen. 
• Proteiner er spesielt nødvendige for oppbygging og vedlikehold av muskler og immunforsvar. Noen produserer kroppen selv, mens andre – de essensielle aminosyrene – må vi få i oss gjennom maten. Disse finnes i bønner, linser, erter, korn, ulike frøtyper og nøtter. Fisk og kjøtt er også matvarer med god proteinkvalitet.

Det er også smart å planlegge hvordan de ulike ingrediensene på lageret skal brukes sammen. Mange velger knekkebrød til beredskapslageret, da det er fiberrikt og har relativt lang holdbarhet. I tillegg er korn en kilde til proteiner, men det kan være lurt å spise det sammen med et proteinrikt pålegg, for eksempel makrell i tomat. Dette er en kombinasjon som gir god proteinkvalitet og som metter godt.

Energibarer som inneholder nøtter, havre, tørket frukt og lite tilsatt sukker, eventuelt proteinbarer, er et godt alternativ hvis du har behov for ekstra energi. For eldre er proteinbarer et godt alternativ for å få i seg nok proteiner.

4. Mat du liker, som du kan lage

Velg mat som du og familien din liker å spise. Velg også mat du er vant til å tilberede. Det øker sjansen for at du får i deg næring i en krevende situasjon.

Det å være beredt innebærer også at du øver på å lage måltider med maten du har i beredskapslageret. Ikke vent med å lære deg å bruke primusen eller stormkjøkkenet til den dagen strømmen går. Legg gjerne inn en slik øvelse i rotasjonsplanen for beredskapslageret ditt.

Ikke all mat er like mettende, så velg også mat som metter godt. Måltidene bør inneholde en kombinasjon av karbohydrater, fett og proteiner. Det gir et optimalt inntak av de ulike næringsstoffene, og gir deg både viktige vitaminer og energi.

Se også DSB: Slik lagar du mat i ei krise

Handlelister til beredskapslageret

Norske myndigheter anbefaler å lagre en ukes forbruk av mat og vann per person i husstanden. Men hvor mye mat og drikke trenger du da?

Vi har laget forslag til handlelister for matberedskapslager til en familie på fire med to voksne og to barn, og til én voksen. Handlelistene sikrer at maten på lageret ditt er næringsrik, trygg å spise, smaker godt og at det er nok for en uke. Matvarene vi har valgt, gir deg sunn og god mat som kan spises uten å måtte varmes opp, og tar dermed høyde for en situasjon uten strøm.

Når det gjelder drikke, anbefaler Helsedirektoratet et væskeinntak på 2-2,5 liter per dag. Det går også med vann til matlaging, så dette bør også tas høyde for når du skal beregne hvor mye vann du bør lagre.

Slik har vi valgt matvarene:

Matvarene i handlelistene under dekker energibehovet til henholdsvis én voksen og til en familie med to voksne og to barn på 8 og 15 år for en uke. Matvarene har lang holdbarhet, og kan spises uten tilgang på strøm. Selv om mange ville foretrekke å spise maten varm, er den trygg å spise uten oppvarming. Vi har ikke tatt hensyn til spesielle matbehov eller allergier i våre forslag.

Noen ekstra tips:

Synes du maten smaker lite, kan du ha på tørket krydder. Tacolefser har lang holdbarhet, og kan brukes som brøderstatning. Vi anbefaler også å ta med noe å kose seg med, for eksempel noe ekstra til barna som de liker, og som har lang holdbarhet. Og bor du alene, kan det være lurt å vurdere om du kan planlegge felles matlaging og matlagring med andre. Lag også en rutine for å bytte ut varene med jevne mellomrom, så unngår du at alt du har på lager var «best før». Til sist: Sjekk «Best før»-datoen på varene du handler, så du er sikker på at de kan ligge en stund før de trenger å byttes ut.

Hvordan vurdere kvalitet og holdbarhet på beredskapsmaten?

Du finner en gammel pakke grøtris innerst i kjøkkenskapet på hytta, eller oppdager noen gamle sjokoladeplater i beredskapskassa. Maten på beredskapslager har som oftest lang holdbarhet, men som kjent varer ingenting evig. Hva gjør du hvis datoen på matproduktet er passert?

For det første er det viktig å merke seg forskjellen på datomerkingene:

• «Siste forbruksdag»: Mat med denne merkingen bør ikke spises etter utløpsdatoen, fordi maten etter denne datoen vil ha et for høyt bakterienivå.
• «Best før»: Maten trenger ikke være utrygg å spise etter denne datoen, men det kan hende den har tapt seg i farge eller smak.

Det er dermed sikrest å velge matvarer med «Best før»-dato til beredskapslageret.

For å vurdere om maten er spiselig etter lang tid, er sansene dine ditt viktigste instrument. Se, lukt og smak på maten for å avgjøre om du vil spise den.

De fleste langtidsholdbare matvarer holder seg best tørt, mørkt og kjølig, men tåler romtemperatur. Har maten ha vært utsatt for høy varme, kan den forringes raskere. 

Tips for å vurdere langtidslagret mat:

1. Kjøp inn mat du liker. Da vet du også hvordan den skal lukte og smake, og kan vurdere om noe har blitt dårlig under lagring. 
2. Se på emballasjen før den åpnes. Sjekk at emballasjen ikke buler, da det kan indikere bakterievekst. Kast bokser som buler eller som er skadet slik at de kan ha blitt utette. Kraftig rustangrep kan gi utett boks.  
3. Kontroller at tørrmat ikke har blitt fuktig, da fuktig tørrmat kan bli utsatt for mugg, gjær og bakterievekst. 
4. Se og lukt på maten før den spises.

Vil du vite mer?

Kontaktpersoner