Den norske versjonen av FISHWELL-håndboka om velferdsindikatorer for atlantisk laks har vært tilgjengelig i over et år. Nå er håndboka også tilgjengelig på engelsk.

Sist oppdatert

Publisert

Les på engelsk

Navnet på den engelske versjonen er «Welfare Indicators for farmed Atlantic salmon – tools for assessing fish welfare» og er utgitt som en PDF-fil på 351 sider.

Håndboka er et samarbeid mellom fiskevelferdsforskere og veterinærer ved de norske institusjonene matforskningsinstituttet Nofima, Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet, Nord universitet og University of Stirling i Storbritannia.

«Målsettingene med prosjektet var å tilby industri og andre interessenter en håndbok om operative velferdsindikatorer for vurdering av laksevelferd på tvers av ulike systemer for oppdrett, rutiner og drift. I hovedsak er det en vitenskapsbasert verktøykasse der vi skisserer listen over de velferdsindikatorene vi har per i dag, evaluerer den operative gjennomførbarheten, og matcher dem med bestemte produksjonssystemer eller –- rutiner/håndteringsprosedyrer», sier forsker Chris Noble i Nofima, som leder prosjektet og er hovedredaktørene av håndboken.

Tre deler

Håndboken er delt inn i tre deler.

  • Del A presenterer en oppdatert vitenskapelig oversikt over velferd hos atlantisk laks, i forhold til dens velferdsbehov i ulike stadier av livssyklusen.
  • Del B presenterer informasjon om hvilke operative velferdsindikatorer (OVI-er) og laboratoriebaserte velferdsindikatorer (LABVI-er) som er hensiktsmessige og egnet til å vurdere fiskevelferd i en rekke ulike produksjonssystemer for laks.
  • Del C presenterer informasjon om hvilke OVI-er og LABVI-er som er hensiktsmessige og egnede til å vurdere ulike håndteringsprosedyrer i lakseoppdrett.

– For at en velferdsindikator skal være operativ (en OVI), må den fortelle noe om velferden til fisken, men likevel være enkel og lett å bruke ute på anlegget. Hvis du må sende en prøve til laboratoriet for videre analyse, definerer vi indikatoren som en laboratoriebasert velferdsindikator (en LABVI), sier Jonatan Nilsson, forsker ved Havforskningsinstituttet, og redaktør og hovedforfatter av del A.

– Del B dekker syv eksisterende og nye oppdrettssystemer som gjennomstrømningsanlegg, resirkuleringssystem for oppdrett
av fisk (RAS), sjømerder, snorkelmerder og delvis lukkede systemer i sjø. Den skisserer viktige potensielle velferdsutfordringer, noen scenarier for velferdsvurdering og eventuelle nåværende kunnskapshull når det gjelder fiskevelferd i hvert system, sier Jelena Kolarevic, forsker ved Nofima og redaktør og hovedforfatter av del B.

Del C har også en del om velferdsindikatorer for nye og kommende teknologier og prosedyrer. «Det gir leseren en ’oppskrift’ på prosessen med å dokumentere velferd i forhold til ny teknologi, og sammenstiller nøkkelinformasjon som leseren bør ta hensyn til», sier veterinær Kristine Gismervik ved Veterinærinstituttet, redaktør og hovedforfatter av del C.

Var det lett å komme frem til indikatorene?

– Vi vurderte i utgangspunktet over 90 velferdsindikatorer, og vi endte opp med å snevre den nåværende verktøykassen inn til ca. 50. Vi sammenfatter dette arbeidet i del A, der vi presenterer siste FoU for hver indikator sammen med nøkkelfunn og potensielle terskler (hvis tilgjengelig), samt fordelene og ulempene ved å bruke dem. Leseren bør også huske på at det utvikles nye velferdsindikatorer hele tiden, og at denne håndboka er en oppsummering av de beste vi har i øyeblikket, sier førsteamanuensis Martin Iversen fra Nord universitet, redaktør og hovedforfatter av del A.

Stor etterspørsel

Håndboka ble opprinnelig utgitt på norsk i fjor, og responsen fra norsk industri og andre interessenter har vært god.

– Responsen fra norsk industri har vært entydig positiv, og flere produsenter har allerede benyttet håndboken som grunnlag for å gjennomføre operative velferdsvurderinger i ulike produksjonsfaser og -rutiner, sier Sven Martin Jørgensen, fagsjef fiskehelse i Fiskeri – og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). FHF har bidratt med omlag 7 millioner norske kroner til prosjektet.

– Håndboka har generert stor interesse, og vi har fått omtrent 750 bestillinger hittil på den norske versjonen i papirutgave. Vi har også fått en mengde anmodninger om en engelsk versjon, og derfor gir vi nå ut denne som en PDF, sier Chris Noble.

FISHWELL-prosjektet i seg selv vil bli avsluttet i 2019 med utgivelsen av en søsterhåndbok om velferdsindikatorer for regnbueørret, men prosjektgruppen er ivrige etter å holde trykket oppe og fortsette å jobbe sammen.

– Selv om det har vært mye arbeid, føler vi at det har vært verdt det, vi har hatt glede av diskusjonene, og vi ønsker å bygge videre på dette arbeidet i nærmeste fremtid», tilføyer Lars H. Stien, forsker ved Havforskningsinstituttet, og redaktør og hovedforfatter av del A og B.

Kontaktperson

Forskningsområder

Fisk i oppdrett