Bruk av permitteringer og utenlandsk arbeidskraft i fiskeforedling. Deskriptiv statistikk og kvantitativ og kvalitativ analyse

Sammendrag

I rapporten redegjøres for resultater fra en kvantitativ og kvalitativ analyse av bruk av permitteringer og utenlandsk arbeidskraft i norsk fiskeforedling. Den kvantitative analysen er basert på detaljert sysselsettingsstatistikk (mikrodata) for fiskeforedlingsbedrifter, av alle kategorier over hele landet, i perioden 2003 til 2013. Datasettet fanger ikke opp innleid arbeidskraft og heller ikke eventuelle svingninger forårsaket av sysselsatte på kortere kontakter. Sysselsettingen antas derfor å være noe høyere enn det våre tall viser. Det generelle bildet er at antall sysselsatte har holdt seg relativt stabilt på cirka 10 tusen, med unntak av nedgang i årene 2005–2008. Antall ansatte i lakseslakteri har økt mest i perioden, mens antall ansatte i pelagisk industri har hatt størst nedgang. Det er ingen markerte endringer i alders- og kjønnssammensetning. Ansatte i produksjon har økt, både i antall og relativt. Andelen fast ansatte med norsk statsborgerskap sank fra 88 % til 58 % fra 2003 til 2013. I tillegg kommer innleid arbeidskraft som, spesielt i sesongfiskerier, øker innslaget av utenlandsk arbeidskraft markert. Det er ingen grunn til å tro at denne tendensen har avtatt. En forlengelse av trenden tyder på at nå (august 2017) er mindre enn halvparten av arbeidstakerne i fiskeforedling norske. Det økte innslaget av utenlandsk arbeidskraft kommer i første rekke fra EØS. Bruk av permitteringer har avtatt. Stor tilgang på utenlandsk arbeidskraft som er villig til å akseptere sesongkontrakter i tillegg til utleiebyråer gjør at behovet, både for helårsansatte så vel som bruk av permitteringsordningen, er redusert. Økingen i utenlandsk arbeidskraft tyder på at fiskeforedlingsindustrien fremdeles sliter med å være konkurransedyktig om norsk arbeidskraft, men at denne industrien er meget konkurransedyktig i EØS-markedet.