Vitenskapelig artikkel

Mot avvikling av trålernes plikter? En gjennomgang av utkjøpsavtaler i nordnorske fiskerikommuner

Sørdahl, Patrick Berg; Henriksen, Edgar; Aarsæther, Nils

Publikasjonsdetaljer

Tidsskrift: Økonomisk fiskeriforskning: Ledelse, marked, økonomi, vol. 25, p. 44–69, 2015

Utgave: 1

Internasjonale standardnumre:
Trykt: 0803-6799
Elektronisk: 1891-0998

Open Access: none

Lenker:
FULLTEKST

Pliktsystemet til de industrieide trålerne, opprinnelig ment for å sikre landing av råstoff og dermed
aktivitet og bosetting i kystsamfunn, fungerer dårlig og er satt under press. Dette fordi driftskonseptet
dras mellom rollen som sesongutjevnende råstoffleverandør med et uttalt samfunnsansvar, og rollen
som en konkurransedyktig eksportnæring. Nasjonale og globale utviklingstrekk i økonomi og politikk,
teknologiske endringer og endrede markedsbetingelser, danner sentrale rammebetingelser for lønnsom
næringsvirksomhet og derigjennom en desentralisert kystbosetting. Kommunene har tiltatt seg,
og fått, en nøkkelrolle; de har gjort ulike forsøk på å gripe inn i det som har vært et lukket anliggende
mellom private næringsaktører, et statlig forvaltningsapparat og skiftende rikspolitiske strategier.
Vi setter i denne artikkelen industrieide tråleres plikter inn i en teoretisk ramme som spenner fra næ-
ringspolitisk analyse til kommunal innovasjonsteori. Vi viser hvordan endringer i regelverket rundt
pliktregimet har gjort "rettens vei" nytteløs i kommuners arbeid med å sikre at råstoff landes etter de
opprinnelige intensjonene lagt til grunn for pliktsystemet. Innovative grep i enkeltkommuner har derimot
gitt lokale resultater i form av kompensasjon for uteblitte råstoffleveranser. Noe som har ført til
spredning av strategier og tiltak. Samtidig har kommuner på denne måten bidratt til at reguleringssvikten
i et stivt og utdatert industrikonsept kan fjernes. Vi drøfter også både «Sjømatindustriutvalgets»
og «Sjømatmeldingens» forslag til avvikling av pliktene. Imidlertid, så lenge den etablerte fordelingen
av kvoter ligger fast ("trålstigen"), åpner ikke løsningene for å øke kvotegrunnlaget for kystflå-
ten, noe som kunne sikret en større spredning av aktivitet langs kysten. En bør også være oppmerksom
på ordningens effekt på geografisk refordeling av rettigheter i kystflåten, og risikoen for at det som
anses som gode løsninger lokalt, kan føre til at prisen på rettigheter drives opp.