Nofima rapportserie

Rapport/Report 33/2014 norsk sammendrag

Aas, Turid Synnøve; Ytrestøyl, Trine; Hatlen, Bjarne; Sixten, Hanne Jorun; Hillestad, Marie; Sveier, Harald; Selset, Roger; Åsgård, Torbjørn Einar

Publikasjonsdetaljer

Utgiver: Nofima

Utgave: 33/2014

Antall sider: 14

Internasjonale standardnumre:
Trykt: 978-82-8296-214-8

Open Access: green

Lenker:
FULLTEKST
ARKIV

For å måle effekten av fysisk pelletkvalitet på passasjehastigheten gjennom mage og tarm ble laks med snittvekt 1047 g ble fôret med to fôr med lik formulering men ulik pelletkvalitet. Hvert fôr ble produsert i tre batcher og tilsatt ulike markører (La, Yb og Y). Målt hardhet for Fôr 1 var henholdsvis 128.5, 140.5 and 152.1 N for batchene tilsatt La, Yb og Y. Hardheten til Fôr 2 var henholdsvis 148.2, 172.0 og 153.3 N. Vannstabilitet, målt som % gjenværende tørrstoff etter 2 t i ristevannbad, var 78.6, 76.9 og 77.9 % for Fôr 1 tilsatt hhv La, Yb og Y. De tilsvarende verider for Fôr 2 var hhv 84.9, 85.2 og 81.8. Slitestyrke, gitt som mengde intakt pellets i DORIS-testen, var 64.6, 65.9 og 81.6 for Fôr 1, og 80.1, 81.4 og 78.3 for Fôr 2, henholdsvis, i batchene tilsatt La, Yb og Y. Pelletstørrelsen var 10 mm.
Fisken ble fôret en gang per dag. De første 26 dagene ble det brukt fôr tilsatt La. Dag 27 ble det brukt fôr tilsatt Yb, og dag 28 og deretter ble det brukt fôr tilsatt Y. Faeces fra fisken ble samlet over 30 minutt på rist fra utløpsvannet 8, 16, 24, 32, 40 og 48 timer etter måltidet på dag 27, og analysert for markører. Den raskeste endringen i markørratioer i gjødsel ble funnet i tidsrommet 8-16 timer etter fôring. Etter 16 timer var de relative konsentrasjonene av La lavest, og av Yb høyest, i faeces fra fisk som fikk fôret med lavest hardhet. Dette tyder på en raskere passasje gjennom fiskens mage-tarm-system for dette fôret enn for det hardeste fôret. Fordøyeligheten av fett var ca. 2 % høyere i fôret med lavest hardhet enn i det hardeste fôret.
Disse dataene indikerer at selv små ulikheter i fysisk kvalitet kan ha innflytelse på passasjehastigheten i atlantisk laks. Dette kan ha betydning for hvordan fiskens genetiske vekstkapasitet blir utnyttet.