FoU prosjekt «Konsumrogn» Faglig sluttrapport

Sammendrag

Rød kaviar er en høyt priset og ettertraktet råvare, men det internasjonale markedet dekkes hovedsakelig av rogn fra villfanget Stillehavslaks. I Norge foregår kombinert produksjon av matfisk og konsumrogn kun hos Svanøy Havbruk, som har lang erfaring med oppdrett av regnbueørret. For å oppnå lønnsom produksjon må kjønnsmodningen fremskyndes, slik at fisken når ønsket slaktevekt etter kun ett år i sjø. Hos regnbueørret er modningen styrt av vanntemperaturen, daglengden og fiskens genetiske bakgrunn. Prosjektet «Konsumrogn» har benyttet ulike strategier for tidlig kjønnsmodning ved å bruke i) kunstig sesongvariasjon i ferskvannsfasen, ii) forhøyet rogntemperatur, og iii) egg og melke fra tidlig og seint kjønnsmodne foreldre. i) Settefisk benevnt Rask Vekst (RV) fikk kontinuerlig lys og høy temperatur etterfulgt av en kort vinter og påfølgende vår. Langsom Vekst (LV) ble holdt på lav temperatur gjennom to simulerte vinterperioder etterfulgt av «vår» ved sjøutsett. RV- og LV-fisk viste samme vekstforløp etter sjøutsett og samme relative gonadestørrelse (GSI 6,7) ved ca 2,4 kg. Men gonadeveksten stagnerte frem mot slaktetidspunkt, slik at RV-fisken inneholdt kun 20 % kjønnsmodne hunner, mens ingen LV-fisk hadde modne ovarier. Produksjonsfisken benevnt kontrollfisken viste samme grad av modning som forsøksfisken. ii) Rogntemperatur på 12°C resulterte i nedregulert genuttrykket av DNA-metyltransferase ved ca 1 gr, som antyder mulig epigenetisk regulering. Men fisken vokste seint både i settefisk- og sjøvannsfasen, og viste ingen effekt av høy rogntemperatur på kjønnsmodningen. iii) Innvirkning av genetisk bakgrunn på kjønnsmodningen ble undersøkt ved å benytte egg og melke fra tidlig (EM) og seint (LM) modne foreldre fra avlsmaterialet til Aquagen. Befruktet EM- og LM-rogn ble inkubert på 8 eller 12°C frem til startfôring og deretter 12°C frem til sjøutsetting senhøst-24. EM-fisken hadde stor andel kjønnsmodne hunner ved slakt i januar-26, men færre modne enn kontrollfisken. LM-fisk holdt på 12-12°C hadde kun tre modne fisk ved slakt, men ingen kjønnsmodning ble registrert hos LM-fisk holdt ved 8-12°C. EM-fisk holdt ved 12–12°C viste en tydelig negativ sammenheng mellom økende gonadestørrelse og nivået av både pigment og fett i muskulaturen. For EM-fisken på 8–12 °C ble det kun observert en tilsvarende negativ sammenheng for fettinnholdet i fileten. Det ble ikke påvist forskjeller i pigmentinnhold eller farge i fileten mellom EM- og LM-gruppene ved slakt, uavhengig av temperaturregime. Derimot hadde LM-fisk et betydelig høyere fettinnhold i fileten enn både EM-fisk og kontrollfisk, som henger sammen med at det ikke ble registrert pubertale eller kjønnsmodne hunnfisk i denne gruppen. Konklusjon. Basert på utviklingen i gonadestørrelse viser modellestimatene at det kan oppnås betydelig rognproduksjon hos både kontrollfisken og EM-fisk mot slutten av desember i denne produksjonen. Dette kan gjøres uten at den generelle produktkvaliteten forringes i nevneverdig grad, da nivået av pigment og fett er i utgangspunktet høyt. Samtidig indikerer resultatene en økt risiko for redusert pigmentering og lavere fettinnhold hos deler av populasjonen. Resultatene antyder at kjønnsmodningen hos regnbueørret har en sterk arvelig faktor. Intensiv avl på sen modning gjennom mange generasjon synes å ha medført at kjønnsmodningen er vanskelig å fremskynde ved kunstige temperatur- og lysforhold i ferskvannsfasen.

Les publikasjonen her:

NVA : hdl.handle.net/11250/5505828