Fagleg sluttrapport - Spironucleus salmonicida infeksjoner og spironucleose i norsk akvakultur: smitteveier, vertsspekter og forebygging — SpiroFri - FHF 901831

Sammendrag

SpiroFri-prosjektet vart etablert i 2023 etter fleire utbrot av systemisk spironucleose hos oppdrettslaks i Nord-Noreg årsaka av parasitten Spironucleus salmonicida. Målet med prosjektet har vore å styrkje kunnskapen om smittevegar, vertsspekter og overleving, og å sjå på biosikkerheit og førebygging i norsk akvakultur. Prosjektet har kombinert litteratur- og erfaringsgjennomgang, feltundersøkingar, laboratorieforsøk, smitteforsøk, og forsøk i RAS-system. Den systematiske kunnskapsoppsummeringa vil være ei sentral kjelde til kunnskap om S. salmonicida for næring, forvalting og forsking framover. Prosjektet har vist at parasitten overlever best ved låge temperaturar og rundt 10 ‰. Nye spesifikke qPCR-metodar for fleire Spironucleus-artar er utvikla, og vil gi meir treffsikker diagnostikk og betre grunnlag for overvaking. Parasitten er og påvist i villfisk frå nye lokalitetar. Forsøk med UV-desinfeksjon viser at medium pressure UV-lamper er klart meir effektive mot S. salmonicida enn low pressure-lamper. Resultata viser at dagens krav til UV-behandling er for låge for behandling mot S. salmonicida. Ett smitteforsøk viste at parasitten ikkje etablerte seg i RAS-system. smitteforsøka dokumenterer at laks utviklar sjukdom. Aure og røyr kan fungere som smitteberarar, men utan at dei utviklar alvorleg sjukdom. Rognkjeks er derimot sårbar, med rask sjukdomsutvikling og høg dødelegheit, og vert vurdert som ueigna i anlegg der laksen kan ha spironukleose. Samla gir prosjektet eit styrkt grunnlag for risikovurdering, biosikkerheitstiltak og vidare forvaltnings- og forskingsarbeid knytt til spironucleose i norsk oppdrett.