Riktig pakkemetode gjør at kyllingfilet holder seg lenger

Kyllingfiletene holder seg gode lenger når de pakkes i CO₂-gass. Gassen får noen bakterier til å vokse dårligere, mens andre gir mindre vond smak og lukt.

Viktig med kunnskap om kapasitet og konkurranseforhold i kystflåten

Fiskeflåten må være tilpasset bestandsutviklingen, oppnå en lønnsomhet som gir rimelig avkastning på kapitalen og gir en konkurransedyktig avlønning av mannskapet. Økt kunnskap om kapasitetsutviklingen i fiskeflåten er derfor viktig i myndighetenes arbeid med rammevilkår for fiskeflåte.

Slik bidrar lakseoppdrett til utvikling av resistens hos lakselus – og slik kan det unngås

Forskere har konstruert en datamodell som simulerer hvordan lakselus utvikler resistens mot lusemidler som anvendes i lakseoppdrettsanlegg i Sør-Norge. Funnene deres viser at oppdrettsregioner med høy tetthet er «hotspots» for resistensutvikling hos lus.

Velg riktig væskeabsorbent

Nofima-forskere har undersøkt effektene av ulik kapasitet for oppsamling/absorbsjon av væske i forpakninger med fersk kyllingfilet. Det viser seg at filetene slipper mer kjøttsaft når væskeabsorbentene har stor oppsamlingskapasitet.

Stort smakspenn for norsk sider

Norsk siderproduksjon har hatt en formidabel utvikling. Kvaliteten er høy og smaksmangfoldet stort. Det viser bedømminger gjort av Nofimas smaksdommere.

60 prosent verdioppgang i fiskeriene

Førstehåndsverdien for fisk og skalldyr levert av den norske fiskeflåten var i fjor på 23,9 milliarder kroner. Justert for inflasjon er oppgangen på hele 60 % de siste 20 årene.

Mer gjenvunnet og gjenvinnbar plast i matemballasje

Å redusere bruken av jomfruelig plast er et viktig bidrag til mer bærekraftig matemballasje. Nofima-forskere har undersøkt og funnet at kyllingfilet kan pakkes i gjenvinnbar plast uten at det går utover kvaliteten eller holdbarheten.

Fremskritt for torskegenetikk

Forskere har utviklet et verktøy som gjør det mulig å løfte torskeavl fra familieseleksjon til individuell seleksjon – og med det oppnå bedre genetisk framgang.

Stor etterspørsel gir lite variasjon i lakseprodukter

Høye laksepriser gjør at folk er mindre villige til å betale ekstra for nye bærekraftige produkter. Omfattende studier i viktige laksemarkeder viser likevel at miljømerker og ulike kvalitetsegenskaper er ønsket av forbrukerne.

Vil betale 30 prosent mer for fersk enn tint norsk laks

Forbrukere i USA og Japan er villige til å betale 30 prosent mer for den norske laksen hvis den er fersk og ikke tint. For å levere fersk laks til disse markedene kreves det imidlertid flyfrakt, noe som har et mye høyere klimaavtrykk enn å frakte laksen fryst på båt og tine den i markedene.