Gå til hovedinnhold

Publisert 2020

Les på engelsk

Publikasjonsdetaljer

Utgiver : Nofima AS

Internasjonale standardnummer :
Trykt : 978-82-8296-636-8

Publikasjonstype : Nofimas rapportserie

Bidragsytere : Hermansen, Øystein; Isaksen, John Roald

Serier : Nofima rapportserie 21/2020

År : 2020

Har du spørsmål om noe vedrørende publikasjonen, kan du kontakte Nofimas bibliotekleder.

Kjetil Aune
Bibliotekleder
kjetil.aune@nofima.no

Sammendrag

Et mer utfyllende sammendrag gis kapittel 1. Regjeringen har foreslått å slå sammen gruppene sei- og torsketrål for å forenkle kvotesystemet. På oppdrag fra Møre Trållag og Sjømat Norge tar denne rapporten for seg historikk, fangst- og landingsmønster og effekt av kvotebytteavtaler for seitrålgruppen. Mulige sammenslåingsmodeller og resulterende kvotefaktortildelinger beskrives. Seitrålgruppen oppstår gjennom endring av fisketillatelser. Med basis i tidligere års fangst omgjøres tråltillatelser i perioden 1979–81 til industritråltillatelse. Dette avgrenser fiskemulighetene til konsumfiske bare sør for 65 N. Senere ble denne omdefinert til nordsjøtillatelse og i 1996 ble de såkalte skalleseitrålerne skilt ut med etablering av en egen seitrålkonsesjon. Gruppen driver i dag et fiske primært etter sei langs hele norskekysten, men også etter uer og torsk og andre arter. Det er generelt lite bifangst i alle fiskeriene. Spesielt sei leveres i betydelig grad til foredling i Norge. Kvotebytteavtalene gir en viss negativ estimert effekt for gruppen. Ved en eventuell sammenslåing av torsk- og seitråltillatelsene kan seitrålfartøyene eksempelvis tildeles kvotefaktor torsk basert på den historiske avsetningen av torsk til gruppen. En modell tilsier tildeling av 0,112 faktor torsk per faktor sei i nord. Det beskrives også modeller for fordeling av konverterte og utløpte strukturkvoter.