Kapasitetsøkning i havbruk 2017/2018 - Samfunnsøkonomisk evaluering

Sammendrag

Rapporten evaluerer samfunnsøkonomiske sider ved kapasitetsøkningen 2017/2018 for havbruk av laks og ørret, som brukte tre ulike fordelingsmekanismer. Både små, mellomstore og store selskaper kjøpte kapasitet, men bare de mellomstore økte sin relative andel. Eksisterende aktører i produksjonsområdene fikk mesteparten av økningen i alle områder. Effektivitetsforskjeller mellom selskapene, målt som driftsmargin, ser ut til å bety lite for mengde kapasitet kjøpt, mens egenkapital og totalkapital ser ut til å bety relativt mye. Snittprisen varierte mye mellom produksjonsområdene. Det kan skyldes flere faktorer, men vi finner at antall aktører og største aktørs andel av tillatelseskapasitet kan bety endel. Årsaker til prisforskjellene mellom produksjonsområdene bør undersøkes nærmere, før mekanismene til eventuell ny kapasitets-økning bestemmes. Vederlagene for ny kapasitet ble klart høyere enn de har vært tidligere, men vi kan likevel ikke konkludere med at dette representerer den maksimale betalingsviljen. Praktisk var kapasitetsøkningen generelt godt gjennomført. Mange unntakssøknader ble avvist, uten at det er helt klart hva dette skyldes. Kapasitetsfordelingen hadde flere mål, og noen står mot hverandre. Vi har diskutert effektene av og avveiningene mellom de ulike mekanismene. Analyser av effektivitetseffekter kan bedre grunnlaget for å utforme mekanismer, men noen mål knytter seg til verdispørsmål og må uansett bestemmes politisk.