Publisert 2016

Les på engelsk

Publikasjonsdetaljer

Utgiver : Nofima AS

Internasjonale standardnummer :
Trykt : 978-82-8296-468-5

Publikasjonstype : Nofimas rapportserie

Bidragsytere : Skjelvareid, Martin Hansen; Breiland, Mette Serine W; Holan, Astrid Buran; Mortensen, Atle

Serier : Nofima rapportserie 63/2016

År : 2016

Har du spørsmål om noe vedrørende publikasjonen, kan du kontakte Nofimas bibliotekleder.

Kjetil Aune
Bibliotekleder
kjetil.aune@nofima.no

Sammendrag

Ultralyd har blitt foreslått som en alternativ metode for kontroll av lakselus i oppdrettsnæringen, men effekten er så langt ikke dokumentert. I denne studien ble effekten av ultralyd i kontrollerte smitteforsøk undersøkt. Forsøkene ble gjennomført i kar på 500-1100 liter, med en smitteperiode på 1 time. Ultralydtransducere med frekvenser på 9.3, 21 og 54 kHz ble benyttet, med inngangseffekt på henholdsvis 60, 60 og 25 W. Det ble brukt 10-20 laks (snittvekt 230 g) og 780-1200 kopepoditter per kar. Påslag av lus varierte mellom 0 og 60 lus per fisk, med typiske verdier på 5-15 lus per fisk. Variasjonen i påslag innad i hver forsøksgruppe var stor. I den statistisk sett mest pålitelige forsøksserien ble det påvist signifikant reduksjon i lusepåslag kun ved 9,3 kHz. Den store variasjonen i datamaterialet gir grunn til forsiktighet i tolkning av resultatene. Dersom ultralyd faktisk har en effekt, er effekten i beste fall liten. Forsøkene ble også gjennomført med lydtrykk som er betydelig høyere enn hva man kan oppnå i åpent hav. I praksis vil effekten sannsynligvis være svakere enn den som er observert i dette forsøket. Vi anser derfor ikke ultralyd som en egnet metode for lusekontroll.

Kontaktpersoner: