Distriktskvoteordningen – Fangståret 2007
Publikasjonsdetaljer
Utgiver : Nofima AS
Internasjonale standardnummer
:
Trykt
:
978-82-7251-634-4
Publikasjonstype : Nofimas rapportserie
Serier : Nofima rapportserie 4/2008
År : 2008
Lenker
:
ARKIV
:
http://hdl.handle.net/11250/25...
Har du spørsmål om noe vedrørende publikasjonen, kan du kontakte Nofimas bibliotekleder.
Kjetil Aune
Bibliotekleder
kjetil.aune@nofima.no
Sammendrag
Distriktskvoteordningen ble introdusert i 2006 og videreført i 2007. Hensikten med denne rapporten er å evaluere hvordan ordningen fungerte i 2007. Rapporten tar utgangspunkt i de justeringene som ble foretatt av ordningen i 2007. Deretter dokumenteres det hvordan distriktskvoten ble utnyttet langs de samme dimensjonene som ble evaluert for fangståret 2006. Torskefisket i 2007 utviklet seg forkjellig fra 2006. Tilgjengeligheten var god i vinterhalvåret, og været var godt. I motsetning til i 2006 var det meste av torskekvoten til kystflåten oppfisket tidlig på året. Det påvirket også effekten av distriktskvoten. Hele distriktskvoten ble utnyttet i 2007, i motsetning til 2006 hvor bare ¾ ble fisket. Kystfartøyene fisket også en langt større andel av sine kvoter. Til tross for at ordningen isolert fungerte bedre i 2007, fikk industrien totalt tilført mer hvitfisk året før. Ordningen skulle gi økte landinger til bedrifter og økt sysselsetting i spesielt utsatte områder. Effekten av distriktskvotene er funnet relativt liten. Dette har i første rekke sammenheng med at distriktskvoten er liten. Fylkeskommunene prioriterte i liten grad mellom områder. Nesten alle produksjonsbedriftene i Nord-Norge er omfattet av ordningen. Store deler av råstoffet som omfattes av ordningen ville blitt landet i Nord-Norge også uten distriktskvoter. På bedriftsnivå konsentreres råstoffet betydelig, og et fåtall bedrifter i to vertikalt integrerte konsern kjøper store deler av landingene. Dette på grunn av at både fartøyene deres og bedriftene inkluderes i ordningen. Disse bedriftene har de beste forutsetningene for å skaffe seg råstoff på høsten. Områdebegrensningene løses opp i alle fylkene og fartøykvotene må økes betydelig for å få kvotene fisket opp. Loddtrekningen mellom fartøyene gjør at mange kvoter tildeles fartøy som med høy sannsynlighet ikke vil fiske, eksempelvis frysetrålere i Finnmark. Hovedeffekten av ordningen er en periodisering av råstoff til høstfiske. Dette tyder på at man kunne oppnådd samme effekt med et langt mindre kontroversielt og mindre administrasjonskrevende virkemiddel.