Gå til hovedinnhold
Publisert 2002

Read in English

Publikasjonsdetaljer

Utgiver : Nofima AS (tidligere Fiskeriforskning)

Internasjonale standardnummer :
Trykt : 82-7251-506-7

Publikasjonstype : Rapport

Bidragsytere : Strand, Hans Kristian

Serier : Nofima rapportserie 23/2002

År : 2002

Har du spørsmål om noe vedrørende publikasjonen, kan du kontakte Nofimas bibliotekleder.

Kjetil Aune
Bibliotekleder
kjetil.aune@nofima.no

Sammendrag

Produksjon av torskeyngel foregår etter to ulike metoder, der den ene betegnes som intensiv, og den andre betegnes som semi-intensiv. I begge systemene representerer overgangen fra levende byttedyr til formulert fôr en betydelig utfordring som ofte medfører utbrudd av kannibalisme og sykdom. Samtidig er tidlig overgang til formulert fôr sterk ønskelig i begge systemer. I det intensive systemet for å bygge opp kvaliteten på fiskeyngelen, og i det semi-intensive for å hindre kannibalisme når tilgangen på naturlig zooplankton ikke lenger er tilstrekkelig til å understøtte en stor og hurtigvoksende biomasse. Hos Lofilab ble det forsøkt å tørrfôrtilvenne torskeyngel på rundt 0,1 gram, som ble hentet ut av posene og overført til kar. Denne strategien var lite vellykket, med inntil 50 % dødelighet på yngelen mindre enn 24 timer etter opptak. En alternativ strategi med tørrfôrtilvenning direkte i posene sommeren 2001 måtte kanselleres på grunn av sammenbrudd i bestanden av naturlig zooplankton, men sommeren 2002 gjennomførte Lofilab i egen regi denne strategien med stor suksess. I det intensive systemet demonstreres det at torsk kan produseres direkte til tørrfôrtilvendt yngel uten å gå veien om Artemia. Tørrfôr i intensive systemer er imidlertid et tveegget sverd, der forurensning i karene og påfølgende høy dødelighet utgjør et vesentlig problem. Det ble forsøkt ulike tilpasninger av det formulerte fôret som hadde til hensikt å gjøre det bedre tilpasset fiskelarvens tarm i tidlig fase. Tilpasningene bestod i tilsetting av enzym for å hjelpe fiskelarven med fordøyelsen av det formulerte fôret, samt inkapsulering av ferdigfordøyd fôr og tilsetting av dette i standardfôret. Disse tilpasningene ga ikke den ønskede effekten. Det gjenstår således ennå å løse ernæringsmessige utfordringer som gjør formulert fôr bedre tilpasset fiskelarvens behov i tidlig fase.