Urter er en velkjent smakstilsetter i matlaging, og har også i århundrer blitt brukt i medisinsk sammenheng. Men hva skjer om urtenes virkestoff også brukes underveis i matproduksjonen? Kan kylling og laks få bedre helse av å få i seg litt ryllik og rosmarin?

Sist oppdatert

Publisert

Nofima går nå i gang med et virkelig «ut av boksen»-forskningsprosjekt. Det skal flytte kjent teknologi og kunnskap inn i nye områder. Slik kan urtebønder om noen år kanskje bidra til økt dyrevelferd både hos oppdrettslaks og -kylling. Eller at matvarene i butikken holder seg lengre i en mer miljøvennlig innpakning.

BioACTive

«Bio-forming for bioactive compounds ‒ bioACTive» heter prosjektet som starter opp i 2021, og er tildelt 11,7 millioner over tre år fra Forskningsrådet. Prosjektet fremstår som en liten forundringspakke av ingredienser og samarbeidspartnere.

‒ Prosjektet ser veldig sprikende ut, innrømmer Jan Thomas Rosnes som er seniorforsker i Nofima og skal lede det hele. Ved siden av Nofima deltar Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio), Veterinærinstituttet, PlantChem AS, Skretting Arc., Norgesfôr AS, Frøvoll gård og Bosheimsmarken AS. I tillegg til Institute of Macromolecular Chemistry i Iasi, Romania.

‒ Meningen er at resultater fra bioACTive skal kunne brukes i mange ulike sammenhenger i samfunnet, og det underlige er at nettopp bredden i prosjektet og «ut av boksen»-tenkningen fikk topp score fra Forskningsrådet på utlysningsrelevans. Dette er et Kompetanse og Samarbeids Prosjekt (KPS) hvor forsknings- og utviklingskompetanse blir spredt ut over de vanlige grensene, som Forskningsrådet tydelig ønsker seg, sier Rosnes og fortsetter:

‒ Vi skal finne nye anvendelser av bioteknologi, og se på hvordan vi kan bruke bioteknologisk kunnskap på tvers av ulike fagområder. Prosjektet passer godt inn i regjeringens bioøkonomitenking, opplyser Rosnes.

Optimaliserer dyrking

Urter er den sentrale ingrediensen i prosjektet. Norge har fortrinn innen urtedyrkning med gode og rene dyrkingsforhold, og plass til mye urter på friland. Nibio skal teste ut hvordan vi kan oppnå økt verdiskaping i akkurat denne typen planteproduksjon. I tillegg skal forskerne finne ut hvilke stoffer som kan hentes ut fra ulike urter og hvordan de kan brukes innen bioteknologi. Forskerne er spesielt på jakt etter antioksidanter, bakteriedrepende og betennelsesdempende stoffer, som urtene fremstiller i naturlig form.

‒ Urter har vært kjent for å ha en positive medisinske effekter i uminnelige tider. Nå skal vi se på hvordan selve dyrkningen kan optimaliseres på bærekraftig vis. Så skal vi inn i laboratoriet og sjekke hvilke urter som har attraktive egenskaper og hvordan disse kan fungere på ulike områder. Til slutt skal de mest lovende urtene testes i dyreforsøk, for å se om vi ved hjelp av urteekstrakt tilsatt i fôret kan oppnå bedre helse og motstandsdyktighet mot sykdom.

‒ Sykdommene vi tar for oss i dette prosjektet er tarmsykdommer hos kylling og blant annet det som kalles vintersår hos laks. Sårskader i laks oppstår i det første året etter at laksen settes ut i sjøen og gir høy dødelighet, forklarer Rosnes.

Han sier at det allerede er kjent at fôrindustrien bruker urter som helsefremmende ingredienser i ulike sammenhenger, men de går naturlig nok ikke ut med sine egne oppskrifter. Blant sjømatprodusentene er det stor interesse for ytterligere å redusere bruk av antibiotika, og heller bruke naturlige tilsettingsstoffer i fôr som kan forebygge sykdom og andre problemer.

Kan forlenge holdbarheten

I tillegg finnes det nå teknologi hvor det er mulig å overføre de positive egenskapene fra urter inn i matemballasje for å øke holdbarheten, eventuelt bevare vanlig holdbarhet i et mer miljøvennlig pakkemateriale. Et mål er også å finne ut hvordan virkestoff fra urter kan øke holdbarheten uten å sette smak på maten.

‒ Overordnet er målsettingen å dokumentere merverdier og stimulere bransjen til å bruke mer av disse naturlige urteproduktene. Urtedyrkning er noe som kan gjøres lokalt i distriktene og i småskala. I dette prosjektet er det ni ulike urter som skal testes ut: oregano, ryllik, peppermynte, humle, rosenrot, reinrot, søt malurt, portulakk og rosmarin. De mest lovende ekstraktene av disse vil bli testet mot de ulike formålene i prosjektet, forklarer Rosnes.

Forskningsprosjektet er delt inn i seks arbeidspakker, med egne ledere og faggrupper tilknyttet hver pakke. De ulike arbeidspakkene er: Urtedyrkning, screening og uttrekk av virkestoffer i urtene, urter til fiskefôr med funksjon for fiskehelse, urter til kyllingfôr med funksjon for kyllinghelse, urter som bakteriehemmere i matemballasje/pakketeknologi og til slutt en arbeidspakke med kommunikasjon og kommersialisering. 

‒ Med så stor kompleksitet settes det rammer for prosjektet, men vi ønsker å forstå hvordan vi kan utnytte urter på en bedre måte og stimulere til økt lokal produksjon. Målet med prosjektet er å utvikle samfunnsmessige positive løsninger for bruk av urter på ulike områder. Og forhåpentlig finner vi flere muligheter enn det vi ser for oss nå, sier Jan Thomas Rosnes.

Kontaktperson