Gå til hovedinnhold

I håndbokene går forskerne gjennom en rekke forhold som hver for seg kan fortelle om oppdrettslaks og regnbueørret får oppfylt sine velferdsbehov. Dette kaller forskerne såkalte velferdsindikatorer.

Sist oppdatert

Publisert

Wilhelm Andreas Solheim  

Les på engelsk

Eksempler på slike indikatorer kan være appetitt, avmagring, fiskens overflateaktivitet, reflekser og øyerulling, gjellenes tilstand, finneskader, skjellstatus, lakselus, temperatur og vannstrømshastighet.

Det er forskere som jobber med fiskevelferd fra matforskningsinstituttet Nofima, Nord Universitetet, Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet og Universitetet i Stirling i Skottland som har laget de to håndbøkene som foreligger både på norsk og engelsk – og som kan lastes ned fra Nofima.no

– Målet da vi startet prosjektet i 2015 var å identifisere og evaluere eksisterende og nye velferdsindikatorer for ørret og laks i oppdrett. Basert på denne gjennomgangen definerte vi så verktøykasser med operative velferdsindikatorer for ulike former for produksjonssystem og ulike typer håndteringsoperasjoner som fisken blir utsatt for, sier seniorforsker Chris Noble i Nofima. Han har ledet arbeidet med å lage de to håndbøkene.

Last ned bøkene

Last ned boka og poster om velferdsindikatorer for oppdrettslaks

Last ned boka om velferdsindikatorer for regnbueørret

Velferd hos rensefisk

I et annet prosjekt kalt RENSVEL, ble det laget to faktaark basert på vitenskapelig og praktisk kunnskap om velferdsindikatorer for artene berggylt og rognkjeks.

Nedenfor kan du laste ned faktaarkene.

Kontaktperson