Diskuterte klimatilpasning for havbruk
At det er mange ubesvarte spørsmål på et etablert problem, var det stor enighet om på klimaseminaret hos Nofima torsdag 18. april. Der deltok 70 deltagere fra forskning, næringsliv, organisasjoner og politikk.
En måling blant publikum i salen viste at 85 prosent tror at havbruksnæringen allerede merker effektene av klimaendringer, mens bare 12 prosent av publikum tror at industrien har den informasjonen den trenger for å håndtere effektene av klimaendringer.
Jon Arne Grøttum fra Sjømat Norge, som har 900 medlemsbedrifter fra sjømatbransjen, bekreftet langt på vei dette. Han sa at havbruksnæringen trenger mer kunnskap for å sette inn de riktige tiltakene for å tilpasse seg klimaet. Og han sa det er på tide å trekke klima inn i organisasjonens sjømatstrategier.
Det gleder Elisabeth Ytteborg, som har forsket på konsekvensene klimaendringer vil ha for oppdrettsfisk lokalt.
− Det er bra! Når næringen tar innover seg konsekvensene av klimaforandringer kan vi få til noe, sier Elisabeth Ytteborg i Nofima. Hun arrangerte konferansen sammen med Carlo Lazado fra Nofima og Lynne Falconer fra Universitetet i Stirling. Og dette vil de gjenta årlig.
Ytteborg og Lazado er fiskehelseforskere i Nofima og har dokumentert at høyere temperaturer vil ha flere negative effekter på fiskehelsen, spesielt på laksens førstelinjeforsvar i skinn, nese og gjeller når den svømmer i en merd med for varmt vann.
Men det er flere konsekvenser av klimaendringer, som økt havnivå, mer ekstremvær og så videre. Klimaendringer vil også påvirke fôrproduksjon, transport, landproduksjon – generelt sagt alle leddene i oppdrettskjeden. Dette er det viktig å huske på, mener Ytteborg:
− Forenkler vi problemet for mye vil vi kunne gå glipp av viktige faktorer når vi utarbeider tilpasningsstrategier. Det er en av grunnene til at vi valgte å invitere så mange ulike aktører til denne workshopen. Komplekse problemstillinger må belyses fra flere hold, sier hun.
Påvirker mange arter
− Det snakkes ofte om at vi må løse klimautfordringene med teknologi, sier Carlo Lazado, og fortsetter: − Men når vi snakker om teknologiske løsninger, må vi uansett ta utgangspunkt i fiskens biologi.
Det er fisken som merker de høye temperaturendringene, algeinvasjonene og ekstremværet på kroppen.
− Det er fem hundre oppdrettsarter i verden. Alle er forskjellige. Vi trenger å gjøre mye forskning på disse artene, men det er lite finansiering til å gjøre denne forskningen, sa Lazado.
EU jobber med saken
På workshopen var også den europeiske medlemsorganisasjon innen oppdrett i Europa, European Aquaculture Society (EAS), på plass. I Europa oppdrettes langt flere arter enn laks, deriblant havkarruss og havabbor i Middelhavet. EAS bekrefter at klimaendringer er på dagsorden i europeisk akvakultur:
− Akkurat nå jobber vi med å støtte EU med å gi veiledende dokumenter for medlemslandene og industrien. Ett dokument er knyttet til klimatilpasning. Der fremhever vi viktigheten av data, det vil si datakvalitet, format, deling og så videre, for å kunne nøyaktig vurdere omfanget og den potensielle effekten av tilpasningstiltak, sier Alistair Lane. Han synes innspillene fra workshopen er verdifulle:
− Denne workshopen er initiert av tre eksperter som har funnet gode måter å beskrive utfordringene med klima i akvakultur på. Innspill fra flere interessenter i ledende akvakulturland som Norge kan hjelpe oss å bedre forstå noen av begrensningene og potensielle løsninger på disse problemene.
Trenger ekspertpanel
Til sist: Universitetet i Stirling oppfordret til å bli med i ekspertpanel for å vurdere kapasiteten til næringen i å tilpasse seg klimaendringer. Kontakt lynne.falconer1@stir.ac.uk.
Hva er saken?
- Nofima og Universitetet i Stirling arrangerte workshop om klimaendringer og akvakultur 18. april på Ås.
- Workshopen hadde som mål å øke bevissthet, diskutere konsekvenser og tilpasningsmuligheter, og hva vi bør gjøre fremover.
- Send en e-post til elisabeth.ytteborg@nofima.no hvis du har spørsmål eller innspill til neste års workshop.
