Forskerne Trond Møretrø og Solveig Langsrud undersøker kjøkkenhygiene i europeiske hjem, og ser at de fleste (73 prosent) vasker kjøkkenbenken rett etter matlaging, hvilket også er det beste for å unngå smitte fra sykdomsfremkallende bakterier. Foto/cc: Jon-Are Berg-Jacobsen/Nofima.

Derfor bør du vaske kjøkkenbenken rett etter matlaging

Mat og mennesker kan bære med seg farlige mikrober, og renhold kan beskytte deg mot å bli syk. Men det tar også tid og vi forbruker kjemikalier og vann.

Kontaktperson
Portrettbilde av Trond Møretrø
Trond Møretrø

Forsker
Tlf.: +47 466 98 186
trond.moretro@nofima.no

Kontaktperson
Portrettbilde av Solveig Langsrud
Solveig Langsrud

Seniorforsker
Tlf.: +47 905 67 218
solveig.langsrud@nofima.no

Når vasker man kjøkkenbenken?

Når deltakerne i undersøkelsen ble spurt om når de vasket benkeflater og overflater der mat ble tillaget man kunne krysse av for flere alternativ), svarte de som følger:

  • Rett etter matlaging – 73 prosent
  • Rett før matlaging – 53 prosent
  • Når det er skittent – 43 prosent
  • Når det har vært i kontakt med noe skittent – 39 prosent
  • Når det er klissete – 30 prosent
  • Når man får gjester – 16 prosent.

Forskere har undersøkt både når folk fra flere europeiske land vasker kjøkkenbenkeflatene og om overflater som ser rene ut beskytter deg fra å bli smittet med sykdomsfremkallende bakterier.

– Vi ser at de fleste forbrukerne vasker kjøkkenbenker og skjærefjøler rett etter at de har laget mat, og dette er også den beste løsningen for å fjerne de uønskede bakteriene, forteller Nofima-forsker Solveig Langsrud. Det er hun som leder prosjektet EU-prosjektet SafeConsume der forskningen er utført.

Laget matsøl av most kylling, vaffelmiks og isbergsalat

– Vi startet med å se om det er en sammenheng mellom synlig skitt på kjøkkenet og bakterienivå. Som vi forventet, var det ikke slik. Det kan være mange bakterier på overflater som ser rene ut og få på overflater som ser skitne ut, forteller forsker Trond Møretrø, også han fra Nofima

Men å fjerne alle bakterier er uansett ikke et mål i seg selv. Forskerne ville finne ut om matsøl som typisk kan inneholde farlige bakterier er synlige på kjøkkenoverflater. Forskerne valgte ut tre ulike typer matsøl (kylling, egg og salat), og blandet disse i ulike konsentrasjoner. Deretter testet de hvor synlig matsølet var. Blandingene med en konsentrasjon på 10 prosent, altså tynnet ut i vann, var alle godt synlige for de fleste. Mens under halvparten fikk øye på blandingene med én-prosents-konsentrasjonene. Disse konsentrasjonene kan inneholde såpass mange farlige bakterier at du kan bli syk om du får det i deg.

– Man kan få dette i seg via hendene eller annen mat som man har på kjøkkenbenken, som brød eller frukt, sier Solveig Langsrud

Det er også avgjørende hva slags materiale underlaget består av. Det er for eksempel lettere å se matsøl på laminatflater enn på tre og plast.

De tre typene matsøl ble valgt fordi de kan inneholde de sykdomsfremkallende bakteriene Campylobacter og Salmonella. Det er verdt å merke at det er store forskjeller mellom ulike europeiske land i hvor utbredt disse bakteriene er. I Norge er vi så heldige at vi ikke har Salmonella verken i egg eller kylling, men situasjonen er en helt annen i for eksempel Portugal. I Norge er Campylobacter-infeksjoner assosiert med blant annet å spise kylling, grilling og dårlig kjøkkenhygiene.

Bildene viser tre ulike typer matsøl (Kylling – øverst, salat – i midten, vaffelmiks – nederst) på en overflate før og etter tørking over natt. Matsølene er påsatt i fem ulike konsentrasjoner (0-10%). Foto/cc: Isabell Lien/Nofima.

For å se på overlevelsesevnen til de sykdomsfremkallende bakteriene Campylobacter og Salmonella blandet forskerne disse i matsølet og i vann og lot det tørke ut på en overflate. Bakterier på rene overflater dør ganske raskt, men bakteriene lever lenger hvis de befinner seg i matsøl. Dessuten fant forskerne at Salmonella overlever lenger enn Campylobacter. Risikoen er høyest rett etter man har sølt, og den beste måte å redusere smitte på, er å vaske rett etter man har håndtert for eksempel rått kjøtt.

Forskjeller i kjøkkenvaskevanene i Europa

Resultatene tydet på at det å holde det synlig rent ikke er nok for å beskytte seg mot bakteriesmitte.  Forskerne ville derfor finne ut hvor mange som faktisk vasker overflatene rutinemessig rett etter matlaging

Nesten 10 000 personer fordelt på ti europeiske land deltok i undersøkelsen. De aktuelle landene var, foruten Norge, Danmark, Frankrike, Hellas, Portugal, Romania, Spania, Storbritannia, Tyskland og Ungarn.

– Folk vasker kjøkkenoverflater av flere grunner. Det kan være sosiale og kulturelle grunner som at man vil at det skal se rent og pent ut. Følelser kan styre ved at man fjerner synlig skitt utfra en følelse av avsky eller det kan være helsemessige grunner, altså for å hindre smitte, forklarer professor Lydia Martens fra Keele University

I gjennomsnitt vasker 73 prosent kjøkkenbenk og skjærefjøler rett etter de har vært i bruk.

Den nest vanligste anledningen til å vaske benkeflatene er rett før man setter i gang med matlagingen. Nordmenn befinner seg her på europeiske gjennomsnittet, på 53 prosent. I bunnen finner vi Spania med 42 prosent, mens i Romania er det 62 prosent som vasker over benkeflatene før de setter i gang med matlagingen.

– Det er interessant å notere at i Norge topper vi vaskingen ved én anledning, og det er når vi får gjester. 24 prosent av oss vasker over benkeflater før besøk, men gjennomsnittet blant alle landene er 16 prosent, påpeker Trond Møretrø.

Alder og vaskevaner

Det ser ut til å være en forskjell mellom unge og eldre. Mens unge mellom 16 – 25 år i større grad vasker benkeflatene når de er skitne eller klissete, vasker aldersgruppen over 65 år mer på rutine – og de er i den aldersgruppen der flest vasker også før de lager mat.

Personene som deltok i undersøkelse kunne krysse av for flere alternativ, og det gjorde de fleste. Likevel er det drøyt fem prosent som oppgir at de kun vasker av benkeflater og skjærefjøler når de er skitne.

– Det er disse personene som vil ha mest igjen for å endre vanene sine. For sykdomsfremkallende bakterier er ikke synlige for øyet, sier Solveig Langsrud.

Fakta om forskningen

Forskningen er en del av det femårige EU Horisont2020-prosjektet SafeConsume. SafeConsume koordineres av Nofima, og har 32 partnere i 14 land. Prosjektet er tverrfaglig, og det overordnede målet er å redusere helsebelastningene fra matbårne sykdomsfremkallende bakterier. Prosjektets nettside SafeConsume.eu oppdateres jevnlig.

Forskningen er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Food Control

 Trygg og holdbar mat  

Les mer om:

Relatert innhold

  • Nyheter
  • Prosjekter
  • Filer og lenker