På Nofimas første rapportslipp presenterte Ida Synnøve Grini hovedfunnene fra rapporten "Mathverdagen for den hjemmeboende eldre i 2030 - – En brukersentret tilnærming for å skape et mulighetsrom. cc: Nofima

Hva og hvordan spiser eldre i 2030?

Det blir flere eldre, og stadig flere eldre ønsker å bli boende hjemme lenger. De ønsker seg mat som smaker og lukter godt og ser delikat ut – og de vil spise sammen med andre.

Kontaktperson
Portrettbilde av Ida Synnøve Bårvåg Grini
Ida Synnøve Bårvåg Grini

Seniorrådgiver
Tlf.: +47 900 98 475
ida.grini@nofima.no

Fakta om forskningen

Forskningen som presenteres i rapporten er finansiert av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) og er en del av de strategiske forskningsprogrammene InnoFood og SunnMat i Nofima.

Du finner en lenke til rapporten under «filer og lenker» nederst i nyhetssaken.

Nofima gjennomførte sitt første digitale rapportslipp den 25. august. Tema var hvordan mathverdagen til den hjemmeboende eldre ser ut i 2030, og innovasjonsmulighetene dette skaper.

Viktige funn

Forhold som er viktige for de eldre er sosiale nettverk, det å velge hva man selv ønsker å spise og å ha samtaler med andre. De er mest redde for ensomhet, og det ikke å klare å håndtere sin egen hverdag.

– Et av de sentrale funnene i rapporten er at både unge og eldre ønsker å spise de samme rettene som de foretrekker og foretrakk som unge. Setter du pris på sushi i dag, vil du også sette pris på det når du blir eldre, sier Ida Synnøve Grini, seniorrådgiver i Nofima med mastergrad i samfunnsernæring.

26 fremtidsbilder og tre aldersgrupper

Det er Ida Synnøve sammen med Nofima-kollegene Astrid Nilsson og Antje Gonera som står bak rapporten med tittel Mathverdagen for den hjemmeboende eldre i 2030 – En brukersentret tilnærming for å skape et mulighetsrom.

De har gjennomført ulike fokusgrupper med personer i aldergruppene 20-30 år, 55-67 år og 67-84 år. Deretter har personer i disse aldergruppene deltatt på innovasjonssamlinger der 26 ulike fremtidsbilder ble diskutert.

Eksempel på et fremtidsbilde som alle grupper anser som både viktig og sannsynlig at inntreffer i 2030 er: «Lunsjen blir den nye møteplassen for mange eldre og erstatter middagen hjemme en eller flere dager i uka». Mens fremtidsbildet «Roboter som lager mat og holder den eldre med selskap under måltidet er vanlig» ikke anses som verken viktig eller sannsynlig i 2030.

Innovasjonsmuligheter

– Vi har brukt tankesett og verktøy fra Design-Thinking-metoden, og kombinert ulike metoder fra forbrukerforskning, ernæring, innovasjon og strategi for å danne et godt og brukernært bilde av eldres behov, bekymringer og ønsker, forteller Ida Synnøve.

Resultatene fra fremtidsbildediskusjonene har ført frem til fem såkalte mulighetsrom, der både næringsliv og offentlig sektor kan finne innovasjonsmuligheter:

  • Hva er på tallerkenen i 2030?
  • Hvordan kommer maten på tallerkenen i 2030?
  • Hvor og hvordan inntas måltidene i 2030?
  • Kommunikasjon og hjelp i 2030
  • Bærekraft i 2030

Hva er på tallerkenen i 2030?

Det blir ingen radikale endringer å finne på tallerkenen for de eldre. Selv om de teknologiske fremskrittene er store, tenker de fleste i tradisjonelle formater og kjente retter. Eldre vil ikke bare ha en pille eller en shot. De vil kose seg med maten og nyte god lukt, smak og utseende.

Maten vil i økende grad være persontilpasset fra produsentene side og  den persontilpassede maten vil kunne tilfredsstiller både individuelle behov og knyttes opp mot nytelse og å bevare helse.

Hvordan kommer maten på tallerkenen i 2030?

For mange eldre vil det fortsatt være en viktig sosial handling å gå til butikken for å handle. Personlig hjelp i butikken bidrar til kosthold tilpasset den enkelte. Samtidig er flere ulike leveringstjenester etablert, med tjenester og mat tilpasset individuelle behov.

Mange har klaget og sett seg lei på lite appetittvekkende kommunale måltider. Dette har kommunene tatt inn over seg. I 2030 leverer de kommunale ordningene mat av høy kvalitet, og en gang i måneden leveres et skikkelig festmåltid.

Hvor og hvordan inntas måltidene i 2030?

Å gå ut å treffe andre, og kanskje spise sammen skårer høyt. Den sosiale lunsjen står sterkt, og unge pensjonister overfører lunsjen fra jobbkantinen til kafeen fordi man føler seg for unge til å besøke eldresenteret.

Fysiske møter og digitale møteplasser vil i 2030 gå litt om hverandre. Kanskje vil det være like naturlig å møtes på en digital plattform som å møtes fysisk, eller så avtaler man en fysisk måltidstreff via en digital plattform.

Kommunikasjon og hjelp i 2030

Digitale løsninger har enda flere brukere, og flere eldre har bedre innblikk i ny teknologi. Smarte boliger er viktig for tryggheten, og de eldre kan klare seg hjemme lenger.

Tenkende kjøleskap som passer på at man ikke handler for mye og gir beskjed når maten nærmer seg utløpsdato er vanlig. Hjelpende roboter er derimot ikke tatt i bruk.

Bærekraft i 2030

I 2030 vil bærekraft være sentralt for hva som er på tallerkenen, og påvirke hvor maten kommer fra. Nye proteinkilder har økt sin markedsandel hos de unge eldre, men har enda ikke etablert seg i mathverdagen til de eldste.

 Mat og helse    Trygg og holdbar mat  

Les mer om:

Relatert innhold

  • Prosjekter
  • Filer og lenker