I 2016 stammet 75 prosent av innholdet i norsk laksefôr fra land, mot 70 prosent i 2012, viser ny rapport fra Nofima. Foto: Terje Aamodt©Nofima.

Laksefôret er omtrent som før

Det har knapt vært endringer i mengde fôr produsert til norsk lakseoppdrett og i mengde laks slaktet fra norske anlegg fra 2012 til 2016, viser ny rapport. Men råvarene som ble brukt i fôret har krabbet enda mer opp på land.

Kontaktperson
Portrettbilde av Turid Synnøve Aas
Turid Synnøve Aas

Forsker
Tlf.: +47 71 40 01 37
synnove.aas@nofima.no

Nå stammer 75 prosent av innholdet i norsk laksefôr fra land, mot 70 prosent i 2012. Soyaproteinkonsentrat, som er protein isolert fra soyabønner, var den største enkeltingrediensen og sto alene for 19 prosent av fôret i 2016. Samtidig går bruken av soya i fôr noe ned fra 2012 til fordel for flere andre proteinkilder fra planter, som hvete, mais og fababønner. Marine proteinkilder utgjorde totalt 14,5 prosent av fôringrediensene og marine oljer 10,4 prosent.

Tallene kommer fram i rapporten «Ressursutnyttelse i norsk lakseoppdrett i 2016» fra Nofima, som har oppdatert tall fra tilsvarende rapporter fra 2012 og 2010 ved hjelp av innrapporterte tall fra næringsaktører innen fôrproduksjon og oppdrett. I 2016 ble det totalt brukt 1,62 millioner tonn fôrråvarer og produsert 1,25 millioner tonn laks i Norge.

– Hovedtrenden vi ser i tallene er at bruk av fiskemel fortsatt går ned, sier forsker Turid Synnøve Aas i Nofima, som er prosjektleder for arbeidet.

Sammensetningen av norsk laksefôr har endret seg betydelig over de siste tiårene, fra å være hovedsakelig basert på fiskemel og -olje, til å inneholde en betydelig andel planteingredienser.

Mer sertifisering fra hav enn land

Mesteparten av de marine ingrediensene var av Nord-Atlantisk opprinnelse, og de fleste marine ingrediensene var godkjent under sertifiseringsordninger som har bærekraft blant hovedpilarene.

Hverken sporbarhet eller sertifiseringsordninger er like godt utviklet for planteråvarer som for de marine råvarene. Derfor var en lavere del av planteråvarene som ble brukt i 2016 sertifisert, standardisert eller av kjent opprinnelse.

Mye data er tilgjengelig

– Så langt vi vet er norsk lakseoppdrett det eneste matproduksjonssystemet for produksjon av animalsk protein hvor data gjennom hele år er tilgjengelig for fôrproduksjon og matproduksjon for hele næringen i et land. Disse dataene, som blant annet er levert av fôrleverandørene på det norske markedet og oppdrettere, gjør det mulig for oss å regne samlet på effektiviteten til hele produksjonen, sier Aas.

Rapporten om ressursutnyttelse i norsk lakseoppdrett er laget for å dokumentere status for bruk av fôrressurser i norsk lakseoppdrett, og er ment som et verktøy som industri og myndigheter kan bruke til å planlegge og forbedre industrien.

Om rapporten

Om rapporten:

  • Tittel: «Resource utilization of Norwegian salmon farming in 2016»
  • Nofima-rapport av Turid Synnøve Aas, Trine Ytrestøyl og Torbjørn Åsgård.
  • Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF).
  • Data for bruk av fôrmidler i 2016 er gitt av BioMar AS, Cargill, MOWI ASA og Skretting AS. Fisk for helkroppsanalyse ble gitt av Blom Fiskeoppdrett AS, Erko Seafood AS, Grieg Seafood ASA og Lerøy ASA.
  • Rapporten er en oppdatering av tall fra 2012 og 2010.

Link til rapportene:

 Ernæring og fôrteknologi  

Les mer om:

Relatert innhold

  • Nyheter
  • Prosjekter
  • Filer og lenker