Oppdrettslaksen trenger nok marint omega-3 for å opprettholde god helse i et vanlig oppdrettsmiljø med de utfordringer det innebærer. Foto: Terje Aamodt©Nofima.
Laks har behov for tilstrekkelig sink og marint omega-3 i fôret for at barrierevevene skinn, gjeller og tarm skal være intakte og robuste og tåle overgangen til sjøvann. Foto: Terje Aamodt © Nofima.

Laksens barrierevev påvirkes av sink og omega-3

Tidligere har forskere i Nofima meldt at nok omega-3 og sink i fôret styrker laksens skinn. Ny rapport viser at disse næringsstoffene også har et viktig samspill i laksens tarm og trolig også i gjeller.

Kontaktperson
Portrettbilde av Gerd Marit Berge
Gerd Marit Berge

Seniorforsker
Tlf.: +47 71 40 01 14
gerd.berge@nofima.no

Det er mangel på marint omega-3 og det er tak på hvor mye sink det er lov å ha i fôret av miljøhensyn. Samtidig er disse næringsstoffene viktige for laksen. Seniorforsker Gerd Marit Berge i Nofima mener det nettopp derfor er spesielt viktig å utnytte omega-3 og sink godt, og det gjør kunnskap om samspill viktig.

– Dette er et av få prosjekter hvor vi forskere får anledning til å dykke ned i samspillseffekter mellom ulike næringsstoff. I prosjektgruppen gikk flere disipliner innen ernæring, fôr, helse og genetikk sammen, og det var full klaff. Vi fant viktige samspillseffekter og jeg tror det er mye å hente ved å jobbe på denne måten, sier Berge.

Barrierevev er i tiden

Det er flere grunner til at forskerne har undersøkt sammenhengen mellom sink og de marine omega-3-fettsyrene EPA/DHA og barrierevevene skinn, tarm og gjeller hos laks. Barrierevevene utgjør laksens førstelinjeforsvar mot all slags ytre påvirkning, fra dårlig vannkvalitet og håndtering til eksponering for patogener. I en tid hvor stadig flere laks går i resirkulert vann, eksponeres fisken for et helt annet vannmiljø med forskjellig tetthet av fisk, mikrobiota og partikler enn i gjennomstrømmingssystemer. Samtidig er fôret i endring med en høy andel planteråvarer. Hvordan dette påvirker funksjonen til barrierevevene er ikke godt nok kjent.

Tilsetning av sink i fôr er omdiskutert. På den ene siden skal fiskens behov for dette mineralet dekkes, men på den andre siden er det ønskelig med lavest mulig innhold i slam om man skal kunne bruke det som gjødsel til planter. Men samtidig vet man også at sink fra de aktuelle kildene har relativt lav tilgjengelighet for laksen.

– Så vi ville teste om endringene i fôrsammensetningen, både når det gjelder de marine omega-3-fettsyrene og sink, ville påvirke helse og robusthet hos laks, sier Gerd Marit Berge, seniorforsker i Nofima.

Forsøkene ble gjort med laks fra parr til postmoltstørrelse i RAS (resirkuleringssystemer i akvakultur) hos Nofima på Sunndalsøra, hvor det ble tatt omfattende prøver av laksen underveis i forsøket.

Påvirker sammensetning av celleveggene

For skinn, tarm og gjeller, som er fiskens barrierevev, har mengden sink i fôret en tydelig effekt på sammensetning av fosfolipider. Fosfolipider er byggesteiner i cellemembraner, og forandringer i sammensetning kan ha en avgjørende betydning for vevenes funksjon som barriere mot ytre påvirkninger. Nivå av omega-3 i fôr ser også ut til å ha en effekt på utnyttelsen av sink, ved at det påvirker opptaket av sink i tarmen og sinknivået i hel laks.

– Vi har sett at det er nødvendig med nok omega-3 for å utnytte sink i fôret best mulig, og nok sink er viktig for å få en god sammensetning av fosfolipider, som igjen gir god barrierefunksjon. Slike samspill mellom næringsstoffer er viktig å forstå, sier Berge.

Redusert innhold av omega-3-fettsyrene EPA og DHA i fôret ga redusert innhold av de samme fettsyrene i fosfolipider i skinn, tarm og gjeller.

Forskningen viser at mindre omega-3 i fôr kan redusere tarmens barrierefunksjon ved at væskeopptak og regulering av saltbalansen forstyrres. Siden tarmfunksjonen endres, kan man se for seg at nivå av omega-3 i fôr også kan påvirke opptak av andre næringsstoffer enn sink.

Forskningen viser også at de ulike lagene i skinnet styrkes av omega-3 og sink, og at begge næringsstoffene bidrar til å styrke sårhelingsevnen.

Reorganisering av gjellevev

I gjellene førte ulike nivåer av både sink og omega-3 til endret uttrykk av et stort antall gener, spesielt ved overføring til sjøvann. Genene var knyttet til funksjoner som vevsorganisering, metabolisme og signaloverføring.

– Generelt kan man si at endringene i genuttrykk tyder på en omfattende reorganisering av gjellevev ved overføring til sjøvann. Laksen går gjennom en prosess med store fysiologiske forandringer før den overføres til sjøvann, og hvis vi kan gi den et fôr som bedre dekker behovene i denne perioden, kan det bidra til høyere overlevelse i sjø, sier Berge.

Kan bidra til bedre fiskevelferd

Forskningen er gjort i prosjektet «Ernæringens betydning for skinn-, tarm- og gjellehelse hos laks», hvor av Nofima har samarbeidet med Göteborgs Universitet og Oslo Universitetssykehus. Prosjektet var finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF).

– Vi håper resultatene fra prosjektet gir ny kunnskap som bidrar til å forbedre barrierevevenes funksjon og helse, vil dermed kunne bidra til bedre fiskevelferd og økt overlevelse, og mindre tap etter utsett i sjø, sier Sven Martin Jørgensen, fagsjef fiskehelse i FHF.

 Ernæring og fôrteknologi    Fiskehelse  

Les mer om:

Relatert innhold

  • Nyheter
  • Prosjekter
  • Forskningsanlegg
  • Filer og lenker
Nofima senter for resikulering i akvakultur. Foto: Reidun Lilleholt Kraugerud / Nofima
 
Nofima senter for resirkulering av vann i akvakultur

Resirkulering av vann kan gi svært god kontroll av vannmiljøet, fornuftig utnyttelse av vannkilder og bedre vern mot smitte.