Norske fiskerier har gode ordninger for å følge opp vilkår for fiskere og ansatte i sjømatnæringen, viser en fersk rapport om sosial bærekraft. Foto: Nofima

Norske fiskerier er sosialt bærekraftige – i både flåte og industri

Grove brudd på menneskerettigheter, slaveri og barnearbeid er fraværende i norsk fiskeri- og sjømatindustri. Og Norge har systemer og reguleringer som ivaretar alle spørsmål som reises internasjonalt om sosial bærekraft i sjømatnæringen.

Kontaktperson
Portrettbilde av Bjørg Helen Nøstvold
SocSus

Klikk her for å lese mer informasjon om prosjektet SocSus.

Det slås nå fast i en ny forskningsrapport.

– Fokus på sosial bærekraft i norsk sjømatnæring blir stadig større. Og skulle det forekomme tilfeller der kravene til sosial bærekraft ikke er fulgt, er kontrollsystemene og sanksjonsmulighetene på plass, sier Nofima-forsker Bjørg Helen Nøstvold.

Hun har ledet forskningsprosjektet «Sosial bærekraft i norske fiskerier – utvikling og bærekraft i flåte og industri», der Nofima, Fafo og Universitetet i Stirling på oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) har dokumentert tilstanden i norsk fiskerinæring når det kommer til sosial bærekraft.

Liten risiko

På generell basis slås det i rapporten, som er ført i pennen av Bjørg Helen Nøstvold og Marianne Svorken fra Nofima, Anne Mette Ødegård og Rolf Andersen fra Fafo og James A. Young fra Universitetet i Stirling, fast at risikoen for brudd på reguleringer om sosial bærekraft i norsk sjømatnæring, er liten. Imidlertid har utenlandsk arbeidskraft høyere risiko for å bli utsatt for lovbrudd, som for eksempel sosial dumping, både i fiskeriflåten og i prosessindustrien på land.

– Det har i den senere tid vært flere medieoppslag om uønskede forhold for utenlandske arbeidere i norsk flåte og industri. Selv om vi har lover og systemer, er det alltid noen som opererer på feil side av reglene. Det er bra med økende bevissthet og fokus på dette også i Norge, sier Nøstvold.

Resultatet av kartleggingen, bør likevel være godt nytt for norske sjømateksportører.

Tragiske historier

Tragiske historier om slaveri, barnearbeid og utnyttelse av arbeidskraft har skapt internasjonal oppmerksomhet. Dette har igjen ført til at de internasjonale kundene til norske sjømateksportører krever dokumentasjon av nettopp arbeidsforhold og rettigheter også fra sine norske leverandører – både fra flåte og landindustri.

Initiativet til det FHF-finansierte prosjektet kommer både fra flåteorganisasjonen Fiskebåt og fra Norges Fiskarlag. For å bidra til den ønskede dokumentasjon, har forskerne i rapporten som nå legges fram, beskrevet norsk lovverk, kontrollsystemer, og sanksjonsmuligheter for sikkerhet, arbeiderrettigheter og sosial trygghet i sjømatindustrien.

– Det finnes selvsagt noen utfordringer også i norsk sjømatindustri når det gjelder ansattes sosiale rettigheter og behandlingen de får på enkelte arbeidsplasser, men vi kan slå fast at myndighetene og fagbevegelsen kontinuerlig jobber med forbedringer, sier Bjørg Helen Nøstvold.

Dette mener hun også framkommer av de tiltak gjort av myndighetene gjennom risikobaserte inspeksjoner og økende samarbeid mellom de ulike kontrollinstanser. Nøstvold mener også at arbeidstakerorganisasjonene er en viktig brikke i samarbeidet.

Gjennomgående forståelse

Rapporten er utarbeidet med grunnlag i intervjuer med utenlandske kjøpere, norske kontrollmyndigheter, og representanter for norske arbeidskriminalitetssentre (A-Krim), statistikker, referansegruppe og arbeidsmøter med representanter fra både flåte og industri, arbeidstakere og arbeidsgivere.

For å etablere en dyp og gjennomgående forståelse for, og dokumentasjon av hvordan Norske lover, reguleringer, kontrollmyndigheter, inspeksjoner og salgsorganisasjoner fungerer, har Nofima sammen med instituttet for arbeids- og velferdsstudier, Fafo, hatt oppdraget med å kartlegge dagens situasjon for sosial bærekraft i Norge, kartlegge internasjonale kunders ønsker og behov, og utarbeide en rapport som dokumenterer alle funn. Viktige stikkord er struktur i industrien, nasjonale lover og reguleringer, det norske trepartssamarbeidet mellom arbeidstaker, arbeidsgiver og myndigheter, kontrollsystemer og sanksjoner, risikoanalyse og planer for framtidig bruk av og oppdatering av dokumentet om sosial bærekraft i norsk fiskeri og fiskeindustri.

– Det er også gjort en kvalitativ risikoanalyse, hvor vi har indentifisert og diskutert områder hvor det er størst sannsynlighet for lovbrudd, hvordan disse risikoområdene håndteres av offentlige kontrollsystemer og hvordan de følges opp av fagforeninger. Til slutt i rapporten beskrives forbedringspotensialet i det offentlige samarbeidet for å ytterligere hindre lovbrudd. Konklusjonen er at det er nødvendig å se risiko og oppfølging i en norsk kontekst da man i Norge snakker om sosial bærekraft på et mye høyere nivå enn internasjonalt, sier Bjørg Helen Nøstvold.

Bredt fundamentert

Arbeidet med kartleggingen av sosial bærekraft i norsk sjømatnæring har vært bredt fundamentert. En referansegruppe utpekt av FHF, besto av representanter for

  • Fiskebåt
  • Sjømat Norge
  • Norsk Nærings og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. (NNN)
  • Norsk Sjømannsforbund
  • Norges Fiskarlag
  • Norges Kystfiskarlag
  • Prosessindustrien på land

– Referansegruppen hadde en rådgivende rolle i prosjektet, men hadde ingen innflytelse på den vitenskapelige kvaliteten, eller resultatene som blir presentert i prosjektet, understreker Bjørg Helen Nøstvold.

Dokumentasjon

Vil du vite mer, finner du hele rapporten og et to-siders faktaark på lenkene under.

Fakta om norsk sjømatnæring
  • Den norske sjømatindustrien forsyner 145 markeder verden rundt, og er verdens nest største eksportør av sjømat.
  • Så vel den norske fiskeriflåten som prosessindustrianleggene på land er blant de mest moderne i verden.
  • Industrien sysselsetter flere enn 11 000 fiskere fordelt på mer enn 6 000 fartøy, og 9 000 produksjonsarbeidere i 226 ulike industribedrifter.
  • Fiskeriene er spesielt betydningsfulle for de rurale distriktene langs norskekysten.

 Markedsforskning  

Les mer om: