Lukket anlegg i sjø.
Semi-lukket anlegg i sjø. Foto: Reidun Lilleholt Kraugerud/Nofima.

Er lukkede oppdrettsanlegg eneste løsningen?

Hvorfor kan vi ikke like godt flytte all laks i lukkede anlegg og dermed unngå problemer med lus og rømming?

Kontaktperson
Portrettbilde av Åsa Maria O. Espmark
Åsa Maria O. Espmark

Seniorforsker
Tlf.: +47 991 60 039
asa.espmark@nofima.no

Varianter av dette spørsmålet stilles hyppig til de som jobber med lakseoppdrett. Fra Sunndalsøra ledes forskningssenteret CtrlAQUA, som er et senter for forskningsdrevet innovasjon som har gitt seg selv åtte år på bidra til å gjøre lukkede anlegg til hyllevare for ung laks opp til en kilo. Forskningsinstitusjoner, oppdrettsselskap, teknologileverandører og farmasi i senteret jobber med flaskehalsene for å få det til. Nå er de halvveis i løpet, og de ligger godt an:

  • Forskerne har funnet ut at tiden laksen får bo i kar med resirkulert vann før de flytter til anlegg i sjøen, påvirker hvor godt de tåler livet i sjø (hvor robuste de er, det vil si hvor godt skikket den er til å tåle utfordringer).
  • Oppdrettere har produsert laks i delvis lukkede anlegg i sjø uten lakselus eller rømming.
  • Forskere og farmasiselskap holder nå på å utvikle genmarkører som kan si noe om hvor frisk fisken er og hvor robust den er mens den går i anlegget.
  • Forskerne har også funnet at fisken vokser best når den får svømme i relativt høy strøm. For store anlegg er det en utfordring å få jevn strøm og fordeling av fisk i karet. Forskerne bruker datamodeller for å finne denne balansen, og de er på god vei.

Men hvor godt laksen egentlig har det i de nye anleggene, hvordan resirkuleringsanlegg med sjøvann kan fungere godt teknisk, og hva som skal gjøres med slammet som samles opp, er fortsatt spørsmål det jobbes mye med.

Les mer om de ulike typene oppdrettsanlegg omtalt i artikkelen her.

Lukkede anlegg bygges nå

Selv om det er flaskehalser betyr ikke det at næringen ligger på vent i utviklingen. Det bygges i dag flere lukkede anlegg både i Norge og utlandet.

Lederen for CtrlAQUA er Åsa Espmark fra Nofima. Hun tror byggingen av nye typer anlegg er begynnelsen på økt variasjon i måten å drive oppdrett på:

– Hvorvidt mye av laksen framover blir produsert i lukkede anlegg, kommer an på hvilken struktur myndighetene vil legge til rette for av oppdrett, om oppdretterne kan produsere innenfor de rammene, og om markedet vil betale for det. Det er fordeler og ulemper med lukkede anlegg, og personlig tror jeg teknologien som laks blir oppdrettet i kommer til å bli mangfoldig, sier Espmark.

Vil sørge for at laksen har det bra i den nye teknologien

Grunnen til at CtrlAQUA-senteret forsker på lukkede anlegg, er at den tradisjonelle måten med oppdrett i merder ene og alene ikke er bærekraftig i fremtiden, fordi åpne anlegg gir lakselusa for gode levekår. Oppdrettsnæringen ønsker også å finne alternative måter å oppdrette laks på for å kunne øke produksjonen.

– Lukkede anlegg gjør det mulig å oppdrette laks nærmest uten lakselus og rømming, fordi man setter en barriere mellom fisken og havet, slik at lus ikke kommer inn og fisk ikke kommer ut. Vi forsker for å gjøre det godt for laksen å være i disse anleggene, forklarer Espmark.

Løsningene de jobber med i CtrlAQUA er lukkede anlegg på land og delvis lukkede anlegg i sjø for produksjon av laks fram til 1 kilo.

– I CtrlAQUA stopper vi der, for det er inntil kiloen du kan gjøre noe vesentlig med fisken for å styrke robusthet, helse og velferd. Resten er forenklet sagt en transportetappe for at den skal bli stor, sier Espmark.

Espmark tviler på at det er negative miljøeffekter at ikke all laks blir i lukkede anlegg helt til slakt:

– Når en laks nærmer seg slaktevekt på fem kilo, krever den mye mer plass enn når den er liten, og til sammen ville hele den norske lakseproduksjonen krevd enorme arealer på land. Jeg mener det ikke er riktig bruk av landarealet vårt. Det er også svært energikrevende og teknologisk utfordrende å drifte et anlegg med pumping og resirkulering av saltvann, som laksen helst må ha når den blir stor, sier Espmark.

– Jeg mener det betyr mye for miljøet om vi kan redusere tiden laksen er i havet, ved at laksen er lengre tid av livet sitt på land enn i dag, sier Espmark.

Havmerder er en komplementær teknologi

Åsa Espmark fra Nofima og Hans Bjelland fra Sintef leder hvert sitt forskningssenter på fremtidens havbruksteknologier. Foto: Frode Nerland/Nofima.

Espmark har støtte fra Hans Bjelland fra Sintef, som er senterleder for Exposed SFI, som også utforsker mulighetene for fremtidens akvakulturteknologi. De jobber med merder langt til havs, såkalt eksponert havbruk.

– Grunnene til at vi jobber med å utvikle merder langt til havs, er at der er det god plass, stabilt gode vannforhold, og langt mellom hvert anlegg så smittepresset blir lavere. Samtidig blir avføring og fôrrester fraktet bort med havstrømmer, sier Bjelland.

For at laksen skal klare seg i havmerder når den settes ut, er det en fordel om laksen er stor og robust, slik som ung laks opp mot en kilo fra lukkede anlegg. En laks som har vokst seg stor på land, får en kortere tid av livet i sjø før den slaktes. Og mens den er i sjøen er konsekvensene for miljøet trolig mindre om den er i en havmerd enn nær kysten.

– Hvis vi får det til, kan vi korte ned tiden oppdrettslaksen er i sjø fra dagens 16-18 måneder, til 10. Med ti måneder i sjø kan vi også kutte ut de to verste månedene på vinteren. Hver tredje laks som rømmer, gjør det i dårlig vær. Og det er større forekomst av dårlig vær om vinteren, sier Bjelland.

Laks som skal i anlegg langt til havs må tåle timesvis med veldig høy strøm og mer bølger enn laksen som settes i merder på mer skjermede plasseringer.

– I Exposed SFI forsker vi mye på svømmekapasitet og adferd, for svømmekapasitet er avgjørende for om fisken skal klare seg i slike anlegg. Mens de i CtrlAQUA forsker på helse og produksjonseffektivitet for å oppnå en robust smolt som tåler overgang til sjø, trenger vi en robust smolt som tåler overgangen til et mer krevende miljø i sjø, sier Bjelland.

Hvordan kommer laksen til å bli oppdrettet i framtida?

Espmark tror at flere av de konseptene vi kjenner til i dag, både lukkede anlegg i sjø, landbaserte anlegg og eksponert havbruk (offshore), kommer til å være operative i kommersiell skala om få år. Samtidig tror hun tradisjonelle merder har en sentral plass fortsatt forutsatt at det fortsatt jobbes med bærekraft i dem.

– De trengs, ubetinget. Så sant merdene ligger på en plass med god vanngjennomstrømming, er det en veldig god måte for laksen å bli oppdrettet på, mener Espmark.

– Erfaringsgrunnlaget vi opparbeider oss vil si om de ulike nye teknologiene er lønnsomme eller ikke. Jeg tror landbasert frem til slakt i Norge kommer til å bli en nisje, fordi oppdretter er helt avhengig av å selge den fisken som premium for at det skal være lønnsomt, og da er markedet deretter, sier Espmark.

Noen tror norsk lakseproduksjon til å gå ned fordi laks blir produsert i landbaserte anlegg nær de internasjonale markedene. Espmark ser ikke det som en trussel:

– Landbaserte anlegg nær markedene skal vi ønske velkommen og ikke føle oss truet av. For eksempel i Miami der det bygges et stort anlegg, har de ikke mulighet til å drive lakseoppdrett på andre måter. Der kan de drive lokalt uten å transportere fersk laks med fly fra Norge. Det er positivt, sier Espmark.

Bjelland er enig, men oppfordrer norsk industri til å være aktiv:

– Med teknologiutvikling er vi med på å skape en ny konkurranse i verden. Våre oppdrettspartnere har globale ambisjoner, de vil oppdrette andre arter i andre nasjoner, og norske teknologileverandører bør bli med på reisen, sier Bjelland.

Om CtrlAQUA

CtrlAQUA er et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som skal legge grunnlag for utviklingen av fremtidens lukkede oppdrettskonsepter. Med større kontroll over produksjonsprosessen vil man kunne redusere problemer knyttet til dødelighet og lakselus, samt redusere produksjonstiden for oppdrettslaks.

Senteret er opprettet av Norges forskningsråd i 2015 gjennom SFI-ordningen (Senter for forskningsdrevet innovasjon). Senteret er finansiert av NFR og senterets 20 partnere fra forskning, oppdrett og leverandørindustri. Matforskningsinstituttet Nofima er vertsinstitutt for CtrlAQUA. Senteret har hovedsakelig partnere fra Norge, samt en svensk og amerikansk partner.

www.ctrlaqua.no

——————————————————

EXPOSED SFI er også et senter for forskningsdrevet innovasjon, innen eksponerte havbruksoperasjoner.

www.exposedaquaculture.no

 Produksjonsbiologi  

Les mer om:

Relatert innhold

  • Nyheter
  • Prosjekter
  • Forskningsanlegg
  • Filer og lenker
Forskningsstasjonen ligger sentralt i Midt-Norge, ved tyngdepunktet av norsk lakseproduksjon. Foto: Kjell Merok / Nofima
 
Forskningsstasjon for bærekraftig akvakultur, Sunndalsøra

På dette landbaserte forskningsanlegget med ferskvann, sjøvann og resirkulert vann, kan vi gjøre biologiske og teknologiske forsøk innen hele verdikjeden i havbruk.