Foto: Helge Skodvin / Nofima

Kan algefôr gi mindre lusepåslag hos laks?

Luseutfordringene i lakseindustrien har skapt overskrifter den siste tiden. Kan en diett basert på mikroalger være med på å løse luse-problemet ?

Kontaktperson
Portrettbilde av Sten Ivar Siikavuopio
Sten Ivar Siikavuopio

Seniorforsker
Tlf.: +47 976 98 241
sten.siikavuopio@nofima.no

Kontaktperson
Portrettbilde av Ragnhild Dragøy Whitaker
Kontaktperson
Portrettbilde av Birthe Vang
Birthe Vang

Forsker
Tlf.: +47 992 37 857
birthe.vang@nofima.no

På oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) undersøker forskere i Nofima og UiT – Norges arktiske universitet dette.

– Kort forklart tester vi om lusepåslag kan reduseres om fisken fôres med utvalgte arktiske mikroalger som produseres på restvarme og avgasser fra et smelteverk. Basert på oppblomstringsdata og observasjoner i næringen menes det at oxylipiner fra omega3 virker avskrekkende på lusa og nært beslektede organismer. Alger er primærprodusenter av marin omega3, forklarer Nofima-forsker Sten Siikavuopio og forskningssjef Ragnhild Dragøy Whitaker.

Produseres i smelteverk

For å utføre prosjektet måtte det først produseres biomasse fra mikroalger. Produksjonen foregår ved Finnfjord Smelteverk i Lenvik i Troms.

Ved siden av jevnlig produksjon av metall til stålindustrien, foregår det mikroalgeproduksjon på preindustriell skala i en reaktor som rommer opptil 300 000 liter.

– Når man skal dyrke mikroalger så tett behøver man mye CO2. Smelteverket avgir mye CO2, NOx-gasser og restvarme som vi utnytter til å dyrke mikroalgene, sier professor Hans Christian Eilertsen ved UiT.

Eilertsen forteller at algebestanden forblir helt ukontaminert til tross for at gassene pumpes rett fra smelteverket og inn i algetanken.

Kontrolltester

Ved hjelp av kontrollert prosessering av algene og analyser av fisk som har forsynt seg av én av tre fôrtyper kan forskerne kontrollteste virkningen til mikroalgene mot et fôr som har et høyt innhold av planteoljer. De tre fôrtypene inneholder algeolje, fiskeolje og planteolje.

– Mens alge- og fiskeoljer er rike på marin omega3, inneholder planteoljen andre typer fettsyrer enn marine oljer. Derfor vil det dannes andre oxylipiner som vi tror ikke vil ha den samme beskyttende effekten, sier Nofima-forsker Birthe Vang.

– Forsøkene vil dermed kunne gi oss svar på om det er marin omega 3 i seg selv, enten det er fra fiske- eller algeolje, eller noe eget med algeoljen som gjør at fisken får stoffer som opererer som et slags «skjold» mot lusen, sier hun.

Det er for tidlig i prosjektet til å konkludere om den ene eller andre fôrtypen fungerer best.

– Laksen liker det

Eilertsen kan fortelle at laksen spiser fôret bestående av algebiomasse.

– Laksen spiser det og ser ut til å like det veldig godt, sier han.

UiT-professoren ser et betydelig industripotensial i å benytte algeolje til fiskefôr, omså som tilsetning.

– Med tanke på det høye omega3-innholdet til algene, og landarealene som går tapt i soyaproduksjon, bør industrien på sikt vurdere å erstatte soya med alger, sier han.

 Ernæring og fôrteknologi    Fiskehelse    Produksjonsbiologi  

Relatert innhold