Et dataverktøy gir nå fiskere en visuell beskrivelse av hva som skjer med fiskeriene og økosystemet i havet, avhengig av hvilke arter de fisker på og i hvilken mengde. Seniorforsker Petter Olsen i Nofima og professor og biolog Michaela Aschan ved Universitetet i Tromsø har jobbet med prosjektet. Foto: Rune Stoltz-Berthinussen/Nofima

Har laget «fiskesimulator» for EU

Et dataverktøy gir nå fiskere en visuell beskrivelse av hva som skjer med fiskeriene og økosystemet i havet, avhengig av hvilke arter de fisker på og i hvilken mengde. Forskere fra Tromsø har bidratt til å lage dette, gjennom det store EU-prosjektet MareFrame.

Kontaktperson
Portrettbilde av Petter Olsen
Petter Olsen

Seniorforsker
Tlf.: +47 906 98 303
petter.olsen@nofima.no

– Norge har et av de beste forvaltningssystemene for fiskeri i verden, derfor er erfaring fra den norske forvaltningsmodellen viktig for EU i dette prosjektet, sier seniorforsker Petter Olsen i Nofima.

Sammen med professor og biolog Michaela Aschan og samfunnsviter Kåre Nolde Nielsen fra Norges arktiske universitet – UiT, har han bidratt slik at det store EU-prosjektet blant annet har utviklet et webbasert beslutningsstøtteverktøy for visualisering av konsekvenser av ulike fremtidige forvaltningsregimer.

Her kan fiskere, fiskeriorganisasjoner, industrien og myndighetene selv «leke» med ulike scenarier, og verktøyet kan da beregne og visualisere hva som vil skje med artene i økosystemet.

Verktøyet gjør sine beregninger både ut fra historisk utvikling til nå og mulig utvikling for bestander og arter i fremtiden.

Mål om bærekraftig fiske

Tross bedring de senere år, har EU problemer med eget forvaltningssystem. Mange av EUs bestander er overfisket. Dagens forvaltning har for eksempel ført til at torskefisket i havområdene vest for Skottland er helt ødelagt.

MareFrame har som mål å få til et bærekraftig fiske, og bedre forvaltningen av fiskefeltene gjennom å involvere fiskerne mer, og å ta hensyn til hele økosystemet.

For eksempel lar de interaktive modellene deg definere ulike målsettinger for fiskeriet, og verktøyet kan da gi svar på hvilket forvaltningsregime som kommer best ut. Verktøyet kan illustrere hva som må til for at torskefisket vest for Skottland skal komme tilbake og bli lønnsomt, og hvor lang tid det vil ta.

I alt sju europeiske havområder og ett område ved New Zealand, er modellert i MareFrame, med mål om å bedre bærekraften i fiskeriene her.

Selen ikke så vesentlig

– Til nå har det vært vanlig å anbefale kvoter basert på siste års fiske for én og én art, nesten som et regnskapssystem. Når bestanden reduseres, reduseres også den anbefalte kvoten, og motsatt. MareFrame-verktøyet tar hensyn til utviklingen i hele økosystemet. For eksempel mente fiskerne vest for Skottland at en stor selbestand er en viktig årsak til at torskebestanden er kraftig redusert. Beregningene som forskerne har gjort viser dog at å redusere selbestanden vil gi liten effekt på torskebestanden; verktøyet viser at det er andre tiltak som må til for å lykkes med å reetablere torskefisket, forklarer Michaela Aschan.

Basert på de ulike mulige forvaltningsregimene, beregner verktøyet hva som virker best og fortest, hva som kanskje ikke virker i det hele tatt, og hva som gir best resultater på lang sikt. Det er også lagt inn økonomiske beregninger som gjør at fisket ikke bare kan styres ut fra hvor mye som er mulig å ta ut, men hvor mye det er lønnsomt å ta ut for å oppnå best mulig pris.

De ulike målene som ligger til grunn for beregningsverktøyet har fiskerne, forskerne, og forvalterne kommet fram til i fellesskap, gjennom å svare på spørsmålet: «Hva er viktigst for dere?»

Mer lojale ved å delta i beslutningen

– To av de viktigste resultatene av dette prosjektet har vært å få på plass dette beregningsverktøyet, samt å gjøre forvaltningen styrt mer nedenfra og opp. Det vil si å la fiskerne og deres organisasjoner få være med på å bestemme hva som må til for å få fiskeriet mer lønnsomt, ut fra hva som er mulig og hvilke begrensninger som vanskeliggjør målet. Dermed er det også mulig å oppnå større lojalitet til beslutningene som tas, sier Olsen.

– Samtidig har prosjektet fått forskere og fiskere til å snakke direkte med hverandre – i mange land for aller første gang. Og begge parter har erfart hvor nyttig dette er, sier Aschan.

I Spania fikk for eksempel ansjos- og sardinfiskerne forskerne til å lage en modell som beregner hvor mye de måtte sette av i sparefond årlig for å unngå å gå konkurs i de årene hvor fisket er dårlig.

Tverrfaglighet og samarbeidsklima

Forskerne i Tromsø har samarbeidet med hverandre og med de internasjonale prosjektpartnerne helt siden 2000. Dette betyr at de ikke trengte å starte på null når de fikk prosjektet, men kunne begynne med å bygge videre på forskning de allerede hadde gjort eller hadde tilgang til.

– Når vi søker nye prosjekt har vi fordel at vi har et godt etablert nettverk som vi kan bygge på. Det gjør at vi har god suksess når det gjelder å få tildelt forskningsmidler fra EU, sier Aschan.

– Vi kjente til mange ulike forskere som hadde laget modeller som trengtes i dette prosjektet.

Med så mange ulike modeller satt sammen, gir dette et svært så riktig og ikke minst visuelt bilde av nåværende situasjon, og hva som må gjøres for å bedre fisket og økonomien i fisket på sikt, sier Aschan. Hun sier måten verktøyet er lagt opp på er svært pedagogisk, og de enkleste verktøyene har vært de mest etterspurte.

– De som bruker verktøyet får alle noen ahaopplevelser, og MareFrame har opplevd at fiskerne blir betydelig mer engasjert i å delta i forvaltningen.

Brukes allerede

Verktøyet brukes hovedsakelig til demonstrasjon og til undervisning om fiskeriforvaltning, og for å vise hvordan ulike målsettinger kan stå i strid med hverandre.

– De aller fleste vi presenterer dette for sier at «Dette trenger vi også!». Og det beste er at vi nå ikke trenger fire år med forskning og et hav med millioner: Vi har verktøy, struktur og metode, og en slags «beste praksis» for hvordan fiskeriene best mulig kan ta vare på hele økosystemet i havet, sier Petter Olsen. I prosjektet ClimeFish jobbes det allerede med å videreutvikle verktøyet slik at det kan ta høyde for klimaendringer.

MareFrame har pågått i EU i fire år, har kostet 70 millioner kroner, og var ferdig i desember 2017. Cirka 100 forskere og 28 partnere har deltatt, og prosjektet har vært ledet av Matis på Island.

Les mer om:

Relatert innhold

  • Prosjekter
  • Filer og lenker