De tre siste årene har Nofima sikret seg EU-prosjekter for 80 millioner kroner. Administrerende direktør Øyvind Fylling-Jensen er godt fornøyd. Foto: Terje Mortensen

80 EU-millioner til Nofima

Nofima er utpekt av EU som ansvarlig for et prosjekt som skal gjøre Europa flinkere til å drive klimavennlig og bærekraftig oppdrett. Med 15 millioner i inntekt for dette prosjektet, har forskningsinstituttet sikret seg EU-midler for 80 millioner kroner de tre siste årene.

Kontaktperson
Portrettbilde av Magnar Pedersen
Magnar Pedersen

Divisjonsdirektør
Tlf.: +47 992 96 284
magnar.pedersen@nofima.no

Midlene kommer fra verdens største forskningsprogram kalt Horisont2020. Totalt har EU over syv år satt av 600 milliarder kroner til forskningsprogrammet. Norge bidrar med 17 milliarder til spleiselaget.

– Internasjonalt samarbeid innen forskning og utvikling er vesentlig for å drive sjømatnæringen videre. Jeg er derfor glad for at Nofima skal lede et helt nytt EU-prosjekt, som kan bidra til mer kunnskap i oppdrettsnæringen. Det er også en fjær i hatten til Nofima, som nok en gang viser at forskningen deres holder et høyt internasjonalt nivå, sier fiskeriminister Per Sandberg.

Satser på EU-prosjekter

Administrerende direktør Øyvind-Fylling Jensen har i flere år sett at forskningen i Europa blir mer internasjonal.

– EUs forskningsprogrammer er svært viktige, og det er gledelig at vi på nytt har fått et stort EU-prosjekt, sier Fylling-Jensen, som peker på tre hovedgrunner til Nofimas internasjonale satsing:

– Vi ønsker å bidra til å løse de store samfunnsutfordringene. Det andre er at internasjonalt samarbeid øker kvaliteten på forskningen og til slutt et viktig element; med internasjonalt samarbeid henter vi ny kunnskap som åpner for nye muligheter for norsk næringsliv.

Mange bedriftspartnere

I innovasjonsprosjektet FutureEUAqua har Nofima med seg 12 andre forskningsinstitutt og hele 20 bedriftspartnere i arbeidet med å ta fram ny kunnskap omkring oppdrett av laks, ørret og arter i Middelhavet. I prosjektet har EU satt som betingelse at forskningen skal ha en direkte påvirkning på produksjonsutviklingen.

– Prosjektet skal ha stor oppmerksomhet på innovasjoner for industrien. EU ber om at sluttproduktene skal være så relevante som mulig. Det finnes en skala kalt «technology readyness level» som går fra 1 til 9. I dette prosjektet skal vi ligge så langt opp mot 9 som mulig, sier seniorforsker Åsa Maria O. Espmark som skal lede det prestisjefylte prosjektet som varer til 2022.

Miljøbevisste forbrukere

Med mer miljøbevisste forbrukerne som er opptatt av arealbruk og produksjonsformer, vil fremtidens europeiske oppdrettsnæring endre seg.

– Vi skal forske på dagens økonomisk viktigste arter i Europa. Kan fisken fores med alternative råvarer som planter og alger. Dette er råvarer som er mer klimavennlige. I forskningen skal vi også se på hvor robuste fisken er til å tåle eventuelle klimatiske endringer. Metoder for selektering av fisk som er resistens mot sykdommer, blir også viktige, sier seniorforsker og prosjektleder Åsa Espmark.

Innenfor de forskjellige forskningsområdene er det en rekke delprosjekter som blant annet sensorer til overvåking av fiskevelferd, miljøvennlig pakking, utnytte hele fisken, øke konsumentenes kunnskap om økologisk sertifisering og forvaltning rundt arealkonflikter.

Relatert innhold