Foto: Frank Gregersen, Nofima

Stort behov for politisk kunnskap om strukturering i fiskeflåten

Hvordan, hvor mye og hvor raskt skal fiskeflåten få strukturere seg? Og hvilke konsekvenser får slik strukturering for kystsamfunnene – og fiskernes lønn?

Kontaktperson
Portrettbilde av Audun Iversen
Audun Iversen

Forsker
Tlf.: +47 900 40 615
audun.iversen@nofima.no

Kontaktperson
Portrettbilde av Edgar Henriksen
Edgar Henriksen

Seniorforsker
Tlf.: +47 905 78 325
edgar.henriksen@nofima.no

Dette er strukturering

Strukturering er et virkemiddel som brukes i fiskerier der adgangen til å komme inn i fiske er lukket. Hensikten er å redusere antall fartøy for å øke lønnsomheten for de gjenværende fartøyene og for mannskap. Dette  skjer ved at en fisker gis anledning til å kjøpe flere fartøy, inntil en bestemt grense (kvotetak) og samle kvotene på et fartøy.  Kravet fra myndighetene er at fartøyene uten kvoter tas permanent ut av fiske.

 

Det er spørsmål av stor betydning for kystsamfunnene som drøftes i forskningsrapporten «Strukturering i fiskeflåten – drivkrefter og konsekvenser», som Nofima har utarbeidet på oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF).

– Strukturpolitikken har stor evne til å utløse endring i flåtestrukturen, med konsekvenser for næringsstrukturen på land og demografien i kystsamfunnene. Det ligger dermed et stort politisk ansvar i strukturpolitikken, med behov for faglig kunnskap og bevisste politiske veivalg, sier forsker Audun Iversen i Nofima.

Han har skrevet rapporten sammen med kollegene John R. Isaksen, Øystein Hermansen, Edgar Henriksen, Thomas Nyrud og Bent Dreyer. Rapporten om strukturering i fiskeflåten er en del av FHF-prosjektet «Fremtidige effekter av strukturering på sjø og land», og vil bli fulgt opp av en ny rapport senere i 2018, med fokus på struktureringens konsekvenser for fiskeindustrien og for lokalsamfunnene langs kysten.

Hvilken bevissthet hos politikerne ligger til grunn?

Hvor raskt struktureringen bør foregå, er en politisk beslutning, og strukturtakt er ifølge rapporten et viktig virkemiddel for å styre utviklingen. Spørsmålet er om de som har makt til å styre denne utviklingen, politikerne, har den nødvendige oversikten?

– Vi har sett at det i mange fartøygrupper fortsatt var stort rom for strukturering. Likevel har taket for hvor mange kvoter som et fartøy kan ha blitt hevet. Kanskje hadde ikke taket blitt endret om politikerne hadde sett hvor stort rom for strukturering som fortsatt fantes i en del grupper? spør Audun Iversen.

God oversikt og gode mål

I rapporten peker forskerne på at spørsmålene knyttet til strukturering av fiskeflåten er krevende problemstillinger både å beskrive og analysere. Gode mål på strukturering er derfor viktig for at politikere skal kunne ta stilling til de viktige avveiningene i strukturpolitikken.

– Hovedmålet med prosjektet er å utvikle modeller som bedre gjør oss i stand til å forstå den strukturelle utviklingen i ulike ledd i fiskerinæringen. Vår oppfatning er at vi trenger enda bedre mål på strukturering, og vi trenger i alle fall mer systematisk bruk av de målene vi har diskutert i rapporten. Med ulikt utgangspunkt, og ulike systemer for ulike grupper, så finnes det ikke ett enkelt mål som gir et fullstendig bilde av strukturprosessene, framholder Iversen.

Sterke følelser

En viktig bakgrunn for prosjektet er det åpenbare i at struktureringen har stor betydning for kystsamfunnene, men at det samtidig finnes lite dokumentert kunnskap om hvordan og hvor mye struktureringen faktisk påvirker de ulike samfunnene langs kysten.

«Strukturering i fiskeflåten er et tema som vekker mye debatt, og ofte debatt preget av sterke følelser. Noe av det sterke engasjementet skyldes engasjementet for kystsamfunnene, og frykten for at strukturendringene fører til redusert sysselsetting og aktivitet i kystsamfunnene. Noe skyldes nok at strukturprosessene påvirker den enkelte fiskers økonomi, slik at diskusjonene også bærer tydelige preg av en interessekamp. Og noe skyldes at struktureringen påvirker industriens utviklingsmuligheter», heter det i rapporten.

– For å kunne utforme hensiktsmessige strukturordninger er det viktig med en god forståelse av hvordan struktureringen i flåten påvirker både industrien og samfunnet for øvrig. Strukturordninger må forventes å ha mange typer effekter, sier Audun Iversen.

Ulike effekter

I rapporten forklares de ulike effektene slik:

  • Strukturelle – de direkte virkningene av strukturordningene vil innebære en flåtestruktur med færre båter og antageligvis færre fiskere.
  • Økonomiske – strukturordningene vil formodentlig føre til økt lønnsomhet i flåten, og således økt avkastning til både arbeid og (kanskje) kapital.
  • Demografi – gjennom endringer i flåtestrukturen, og industrien, vil også lokalsamfunn og bosetting påvirkes.
  • Fordelingsvirkninger – ulike strukturtiltak kan ha ulike fordelingsmessige konsekvenser, både mellom flåtegrupper, mellom flåte og industri og ikke minst mellom ulike lokalsamfunn.- Et viktig mål med dette prosjektet er å sette oss i bedre stand til å forutse konsekvensene av ulike strukturordninger som kan tenkes gjennomført, påpeker Iversen.

Forskningsrapporten viser til at strukturering i form av færre fartøy og færre sysselsatte har kommet som følge av den teknologiske utviklingen og av at arbeidskraftens verdi har vært større i andre anvendelser. Dette har ført til færre fiskere over tid og har bidratt til å øke produktiviteten og den samlede verdiskapingen som norsk arbeidskraft står for.

Full effekt på lønn

Og fiskernes lønn? Der synes strukturpolitikken å ha gitt full ønsket effekt – og kanskje vel så det?

– En vellykket ressursforvaltning og strukturering har hatt stor effekt på fiskernes reallønnsutvikling. Effektene er kanskje så gode at nødvendigheten av å utvide strukturmulighetene, i alle fall på kort sikt, ikke er presserende.  Men lønnsutviklingen er bare én av de indikatorene politikerne bør se på når de vurderer om det er riktig med mer strukturering, sier forsker Edgar Henriksen

 

 Næringsøkonomi  

Les mer om:

Relatert innhold