Et nytt forskningsprosjekt skal utrede og analysere relevante forvaltningsmodeller for havbruk i fremtiden. Illustrasjonsfoto: Wilhelm Andreas Solheim/Nofima

Havbruksforvaltning 2030

Et nytt forskningsprosjekt skal utrede og analysere relevante forvaltningsmodeller for havbruk i fremtiden.

Kontaktperson
Portrettbilde av Roy Robertsen
Roy Robertsen

Seniorforsker
Tlf.: +47 906 80 275
roy.robertsen@nofima.no

Havbruksnæringen er en svært dynamisk næring. Evolusjon av sykdommer og parasitter, ny teknologi, endringer i markedene og debatten om hvem som skal få bruke kystsonen er forhold som krever stadig tilpasning.

Dette gir behov for å vurdere endringer i forvaltningen av akvakulturnæringen og bruken av sjøarealene i kystsonen.

Prosjektet er finansiert med 9,5 millioner kroner av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF), og varer frem til 30. juni 2020.

Det involverer forskere fra matforskningsinstituttet Nofima, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Tromsø og NTNU Samfunnsforskning. Advokat Bjørn Sørgård ved Arntzen de Besche deltar også.

Fremtidens rammebetingelser

Analyser og innspill om framtidig havbruksforvaltning må baseres på noen ideer om hvordan framtiden blir. For havbruksnæringen er det en rekke forhold som kan bli forandret.

– For noen av disse vil det være relativt stor enighet om hvordan man forventer at utviklingen blir, gjerne basert på «tunge trender». Forhold som man er svært usikre på hvordan utviklingen blir for, og som potensielt kan ha stor betydning, omtaler man gjerne som jokere. Mange forhold vil selvsagt være mellom disse ytterpunktene, sier prosjektleder Roy Robertsen i Nofima.

Til sammen skaper dette stor usikkerhet om hvordan framtidens rammebetingelser blir for havbruksnæringen. I et forsøk på å analysere framtiden, til tross for den store kompleksiteten, bryter man gjerne ned til noen utvalgte scenarier.

  • Miljøforhold, parasitter og sykdom.
    Vil store utfordringer i dag bli løst eller forverret i framtiden, eller vil det dukke opp nye alvorlige problemer?
  • Teknologisk utvikling
    Vil man kunne ha oppdrettsanlegg tettere eller større anlegg, vil rotasjonshastigheten i sjø kunne økes, hva kan det bety med mer landbaserte eller offshore anlegg, mv?
  • Sosial legitimitet og krav til oppdrettsnæringen
    Kommer det enda sterkere krav og ønsker om refordeling av goder og byrder fra oppdrettsnæringen, eller krav om mer eller mindre lokal innflytelse?

Behov for mer kunnskap

En rekke nye virkemidler kan benyttes både i arealplanlegging og lokalitetsforvaltning. Noen kan påvirke hvordan prosessene gjennomføres, mens andre kan påvirke utfallet av prosessene, og noen begge deler. Ressursrente og tidsbegrensning på disposisjonsrett til lokaliteter er to slike virkemidler som særlig vil vurderes.

Hvilke krav kommunene kan sette i kystsoneplanleggingen som indirekte påvirker valg av tekniske løsninger og drift av oppdrettsanlegg har også kommet på dagsorden den siste tiden.

– Vi vil vurdere ulike typer krav og bruk av andre virkemidler som forvaltningsaktører kan tenkes å stille, og bl.a. se hvordan det kan påvirke tilrettelegging for havbruk og omfordeling av lokaliteter. Prosjektet vil vurdere argumentene for og mot tidsavgrenset bruk av sjøområder, hvor krav om fleksibilitet må avveies mot behovet for langsiktige rammebetingelser. Vi vil få fram ulike relevante modeller for ressursrente, krav til bruk av sjøareal og tidsavgrensning av disposisjonsretten, sier Robertsen.

 

 Næringsøkonomi  

Relatert innhold

  • Prosjekter
  • Filer og lenker