Seniorforsker Helge Tveiten og hans kolleger har forsket frem en laks som ikke blir kjønnsmoden, og dermed er mindre utsatt for sykdom, og heller ikke kan gyte sammen med villaksen.
Seniorforsker Helge Tveiten og hans kolleger har forsket frem en laks som ikke blir kjønnsmoden, og dermed er mindre utsatt for sykdom, og heller ikke kan gyte sammen med villaksen. Foto: Ole Åsheim © Nofima

Gjennombrudd for steril oppdrettslaks

Etter ti års forskning har Nofima knekket koden for hvordan oppdrettere kan produsere steril laks. Allerede under eggstadiet påvirkes et viktig protein, slik at laksen ikke blir i stand til å produsere kjønnsceller.

Kontaktperson
Portrettbilde av Helge Tveiten
Helge Tveiten

Seniorforsker
Tlf.: +47 77 62 90 63
helge.tveiten@nofima.no

Kontaktperson
Portrettbilde av Øivind Andersen
Øivind Andersen

Seniorforsker
Tlf.: +47 930 60 248
oivind.andersen@nofima.no

Kontaktperson
Portrettbilde av Hilde Toften
Hilde Toften

Forskningssjef
Tlf.: +47 917 91 424
hilde.toften@nofima.no

På Havbruksstasjonen i Tromsø svømmer for tiden over 2000 sterile laks. Seniorforsker Helge Tveiten blir i godt humør når han ser dem, for denne gjengen viser med alle tegn at de er nøyaktig like glade som alle andre lakser. Forskerne har funnet en metode som kun påvirker fiskens evne til å reprodusere, og ingenting annet. De største som svømmer rundt her har rukket å bli ett år gamle og veier cirka 300 gram.

– Laksen vi har forsket på, utvikler ikke kjønnsceller og vil aldri bli kjønnsmoden. Vi ser en svært liten rognpose hos hunnfisken, men det dannes ikke egg. Hannfisken utvikler tilsynelatende vanlige kjønnsorganer, men de har ikke spermceller, forklarer Tveiten.

Basert på de undersøkelsene som er gjort så langt, har den sterile fisken samme utseende og egenskaper som fertil oppdrettslaks.

Tro på ideen

Tveiten ble møtt med litt skepsis i andre miljøer da han først la fram idéen om denne steriliseringsmetoden, og Nofima har derfor benyttet en god del egne midler for å få fart på prosjektet.

– Rent biologisk visste jeg tidlig at dette var farbar vei. Forskning gjort på sebrafisk hadde identifisert et fåtalls gener som er avgjørende for utviklingen av kjønnscellene. Bortfall av ett eller flere av disse genproduktene resulterte i en fisk uten kjønnsceller, men som ellers utviklet seg normalt. Tilsvarende tilnærming for å produsere steril fisk burde også være mulig for laksen. I praksis rører vi ikke genene, men påvirker et protein som er nødvendig for at fisken skal kunne lage kjønnsceller, forklarer seniorforskeren.

Etter hvert har flere samarbeidspartnere sett at steriliseringsmetoden kan løse mange av oppdrettsnæringens utfordringer.

Miljøvern og dyrevelferd

De svært gode nyhetene som Tveiten nå presenterer er det flere som kan glede seg over. Det er mange gode grunner til å lage steril oppdrettsfisk, og det handler både om miljøvern og om dyrevelferd.

Ved å gjøre oppdrettslaksen steril forhindres scenariet med at rømt oppdrettslaks skal gyte sammen med villaksen og ødelegge villaksstammen, som mange frykter i dag. Dessuten vil oppdretterne unngå at laksen blir kjønnsmoden, fordi den da er betydelig mer utsatt for sykdom og får problemer med å opprettholde saltbalansen sjøen.

– I tillegg forringes kvaliteten på fiskekjøttet når laksen blir kjønnsmoden, og produktet blir mindre verdt, forklarer Tveiten.

Dårlige alternativer

Tveitens og hans kollegers arbeid førte til opprettelsen av forskningsprosjektet SalmoSterile, som er en del av BIOTEK 2021-programmet finansiert av Norges forskningsråd. Prosjektet er et samarbeid med Havforskningsinstituttet og flere sentrale industriaktører, blant annet AquaGen som er den største leverandøren av egg til laksenæringen.

Målet til SalmoSterile har hele tiden vært å finne en ufarlig og uproblematisk metode for sterilisering av oppdrettsfisk. Nå gjenstår det å effektivisere den, slik at industrien etter hvert kan behandle eggene i stor skala.

Vil følge fisken over år

– Vi må følge denne fisken over en lengre periode, men ingenting tyder på at den vil bli kjønnsmoden eller få behov for å legge på vandring for å gyte. Det må selvsagt gjøres grundige undersøkelser om rømt steril laks trekker opp i elvene. Dette krever mer forskning, men slik det ser ut nå er et slikt scenario svært lite trolig, mener Tveiten.

Bredt samarbeid

Da arbeidet med en ny steriliseringsmetode startet i 2006, jobbet Tveiten og hans kollegaer med å sterilisere torsk. Etter hvert ble laks mer kommersielt interessant.

– Prinsippet er det samme, det vil si at ved hjelp av denne metoden kan vi i teorien sterilisere all oppdrettsfisk, uavhengig av art, sier seniorforskeren.

Teamet

Teamet hos Nofima har foruten Helge Tveiten, som har kjørt prosjektet fra helt fra start og til denne første mållinja, bestått av seniorforsker Øivind Andersen, forsker Hanne Johnsen i tillegg til Jaya Kumari og Adriana Skugor, som begge har hatt postdoktorstillinger i prosjektet.

Adriana Skugor har vært ansatt på et prosjekt finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF).  Krasimir Slanchev fra forskningsinstituttet Max Planck i München har studert bortfall av kjønnsceller hos sebrafisk, og han har siden 2010 deltatt sammen med Nofima og senere i SalmoSterile.

Tveiten takker for den finansielle støtten som er gitt fra de ulike aktørene. Slik støtte har vært helt avgjørende for resultatene som har blitt oppnådd.

 Produksjonsbiologi  

Relatert innhold

  • Forskningsanlegg
Havbruksstasjonen i Tromsø ligger i Kårvik på Ringvassøy.
 
Havbruksstasjonen i Tromsø

Vi har forsøksfasiliteter til å gjennomføre alle typer forsøk på fisk og skalldyr gjennom vårt eierskap i Havbruksstasjonen i Tromsø.