Norsk arbeidskraft er på tur ut av fiskeindustrien. Under halvparten av de fast ansatte er i dag norske. Foto: Ole Åsheim.

Under halvparten av arbeidstakerne i fiskeforedling er norske

Fiskeindustrien er lite attraktiv for norsk arbeidskraft. Men arbeidere fra EØS-landene tar imot jobbene med åpne armer

Kontaktperson
Portrettbilde av Edgar Henriksen
Edgar Henriksen

Seniorforsker
Tlf.: +47 905 78 325
edgar.henriksen@nofima.no

I en fersk rapport fra Nofima og dataanalyseselskapet Capia, framgår det at mer enn halvparten av de ansatte i fiskeforedlingsindustrien i 2017 er utenlandsk arbeidskraft. I 2003 var tilsvarende tall 12 prosent.

– Økingen i utenlands arbeidskraft tyder på at fiskeforedlingsindustrien sliter med å være konkurransedyktig om norsk arbeidskraft, men at denne industrien er meget konkurransedyktig i EØS markedet, sier seniorforsker Edgar Henriksen i Nofima.

Myndighetene ønsker kartlegging

Rapporten han har laget i samarbeid med dataanalytikerne Ingrid Kristine Pettersen og Dengjun Zhang, er utarbeidet på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet (ASD). Myndighetene ønsker å få kartlagt bruk av permitteringer og utenlandsk arbeidskraft i fiskeforedling.

Resultatene som nå foreligger, kan grovt oppsummeres slik:

  • Andelen norske fast ansatte arbeidstakere sank fra 88 prosent i 2003 til 58 prosent i 2013. I tillegg kommer innleid arbeidskraft som spesielt i sesongfiskerier øker innslaget av utenlandsk arbeidskraft markert.
  • En forlengelse av trenden tyder på at nå – høsten 2017- er mindre enn halvparten av arbeidstakerne i fiskeforedling norske.
  • Sesongvariasjoner og ofte problemer med å kunne tilby helårig beskjeftigelse oppgis som grunn for at norske arbeidstakere takker nei til fiskeindustrien.
  • Det økte innslaget av utenlandsk arbeidskraft kommer i første rekke fra EØS – fortrinnsvis landene som kom med etter utvidelsen av EU mot øst i 2004 og 2007.
  • Bruk av permitteringer har avtatt.

Sesongarbeid i Norge er OK

Sesongsvingningene i fiskeindustrien er store både i hvitfisksektoren, pelagisk sektor og i oppdrettsnæringen. Industrien opplever tydelige og markerte sesongtopper og lange perioder uten fiske. Når det gjelder oppdrett, er problematikken knyttet til sesongvekst kombinert med hvor mye fisk – biomasse – det er tillatt å ha i anleggene. Bruk av permitteringer i fiskeforedling er derfor vanlig, og har alltid vært knyttet til variasjoner i tilførsel av råstoff. Men mens sesongarbeiderne før kom fra småbrukene i det norske «fiskerbondesamfunnet», må man i dag til Polen, Baltikum og andre mindre velstående EØS-land for å lokke arbeidskraft til fiskeindustrien. Slik arbeidskraft er det til gjengjeld uproblematisk å få tak i.

– Det er stor tilgang på utenlandsk arbeidskraft som er villig til å akseptere sesongkontrakter. I tillegg bidrar utleiebyråer med rekruttering av arbeidskraft. Dette gjør at behovet for helårsansatte, så vel som å benytte permitteringsordningen, er redusert, sier Edgar Henriksen.

Han viser til at lønnsnivået i Norge er ofte fem ganger over det arbeidstakeren kan oppnå i hjemlandet.

– I Norge er fiskeindustrien og resten av næringsmiddelindustrien langt fra lønnsledende, men de ligger likevel skyhøyt over det arbeidstakere i mange EØS-land kan tjene hjemme. Det er derfor helt OK å være sesongarbeider i Norge, slår Henriksen fast.

Industrien ønsker lokal arbeidskraft

Men om den utenlandske arbeidskraften er enkelt tilgjengelig, betyr det ikke nødvendigvis at industriaktørene er fornøyd. I rapporten, som er basert på både detaljert sysselsettingsstatistikk, og intervju med tolv fiskeprodusenter, framgår det at lokal arbeidskraft hadde vært å foretrekke.

– Industrien foretrekker lokal arbeidskraft, men klarer ikke å holde på den. Og det er langt vanskeligere å rekruttere til produksjon enn til nøkkelstillinger. Til nå har det generelle bildet vært at nøkkelstillinger har vært besatt av norske arbeidstakere, men nå kommer det flere utlendinger også inn i disse, sier Nofima-forskeren.

Ikke grunn til bekymring

Edgar Henriksen er ingen grunn til at stadig flere utenlandske ansatte på flere nivå, bør gi bekymring for kvalitet og utvikling av industrien i Norge.

– Erfaringen er at lokal og regional rekruttering gir mindre «turnover» i nøkkelposisjoner, men at de lokalt ansatte ofte ikke har den utdanningen – formalkompetansen – som er ønskelig. Mange utlendinger er godt utdannet. Det betyr at det er gode til å lære nye ting. De er dessuten ofte motiverte til å vise at de duger. Det generelle bildet er derfor at de utenlandske ikke står tilbake fra de norske når det gjelder kvalitet, sier han.

Vil beholde unntaksordningen i permitteringsregelverket

Kartleggingen viser også at endringen i tilgang på arbeidskraft i industrien har redusert behovet for permitteringer i forbindelse med sesongsvingningene i betydelig grad. Industrien er imidlertid på ingen måte klar til å si fra seg den unntaksordningen i forskrift om lønnsplikt under permittering som gjelder for fiskeforedling:

Elleve av tolv intervjuede bedrifter opplyste at unntaket i permitteringsregler var fra «en vesentlig forutsetning» til «helt nødvendig» for å kunne drive produksjon med svingede råstofftilgang.

Partene i arbeidslivet representert ved Norsk nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund (LO) og Sjømat Norge (NHO) har også vært hørt.

«Møtet med partene i arbeidslivet samt intervjuene med bedriftene viser at fortsatt oppleves behovet for å beholde unntaket i forskrift om lønnsplikt under permittering som stort. Selv om bruk av utenlandsk arbeidskraft gir industrien økt fleksibilitet, så oppfattes dette ikke tilstrekkelig til at unntaket kan oppheves. Til det er sesongsvingningene fortsatt for store og svingningene har i alle fall ikke blitt dempet av økt tilgang på sesongarbeidskraft fra EØS-området», framgår det av rapporten.

Diskusjon om sosial dumping

Med økningen av utenlandsk arbeidskraft er også diskusjonen om sosial dumping, både knyttet til ansettelsesforhold i fiskeindustrien og spesielt knyttet til utleiebyråer aktuell. Nofima-forskeren antar at det som har vært omtalt som «cowboykulturen» i bransjen fortsatt forekommer.

– Vårt møte med partene, samt intervjuene med industribedriftene og utleiebyråene, viser imidlertid at seriøse aktører ser det som en stor fordel at det ryddes opp i bransjen både ut fra konkurranseforhold bedriftene imellom, og for omdømmet til bransjen, sier Edgar Henriksen.

Noen øvrige fakta fra rapporten
  • Det generelle bildet er at antall sysselsatte har holdt seg relativt stabil over perioden på cirka 10.000, med unntak av nedgang i «kriseårene» 2005-2008.
  • Antall ansatte i lakseslakteri har økt mest i perioden mens ansatte i pelagisk industri har hatt størst nedgang.
  • Det er ingen markerte endringer i alders og kjønnssammensetning i perioden.
  • Ansatte i produksjon har økt, både i antall og relativt.
  • Blant de 12 fiskeforedlingsbedriftene som er intervjuet i forbindelse med kartleggingen, er det flere store konserner og enkeltstående bedrifter innen både produksjon, slakting og foredling av oppdrettsfisk, foredling av hvitfisk, pelagisk fisk og skalldyr, eller disse aktivitetene i kombinasjon.

 Sjømatindustri  

Les mer om:

Relatert innhold