Blåskjell. Foto: Thomas Rosnes/Nofima

Skjell og alger – her ligger mulighetene!

Kronikk

Norge må anvende avlskunnskap innen lavtrofiske arter som blåskjell og alger, om det skal bli en vellykket overgang til den sirkulære bioøkonomien.

Kontaktperson
Portrettbilde av Ingrid Olesen
Ingrid Olesen

Forskningssjef
Tlf.: +47 976 94 098
ingrid.olesen@nofima.no

Kontaktperson
Kari Kolstad

Forskningssjef
Tlf.: +47 926 52 977
kari.kolstad@nofima.no

Verdens befolkning øker, og med det behov for å dyrke mer mat. Det finnes et uutnyttet potensial i havet. Marine organismer lenger ned i næringskjeden, som skjell og makroalger, er eksempler på det. I dem ligger mulighetene!

Dyktige gründere skaper nå økende interesse for dyrking av ulike tarearter både til mat, fôr til fisk og husdyr, og til andre industrielle produkter. Blåskjell dyrkes i små volum her til lands. Dette er kanskje de mest potensielle organismene i dag, men hvor hardt prøver Norge egentlig å bygge opp under at dette skal bli næringer som kan regnes med i matproduksjon? Vi mener det må mer kunnskap og utvikling til.

Godt utgangspunkt

Blåskjell og tarearter er arter med gode forutsetninger som nye kystnæringer.

  • Det ligger i kortene at dyrking av blåskjell og tare er svært bærekraftig matproduksjoner, siden de utnytter næringsstoff som finnes i sjøen.
  • Norge har en lang kystlinje. Disse artene vil kunne dyrkes på areal som ikke egner seg for fiskeoppdrett, eller alternativt dyrkes i kombinasjon med lakseoppdrett med mulige synergieffekter.
  • Blåskjell og tare har høy næringsverdi.

Derfor er blåskjell og tare en løsning på vårt framtidige matbehov innenfor en grønn og sirkulær bioøkonomi.

Hvorfor tar ikke dette av?

Det skulle dermed ligge til rett for en betydelig satsing på oppdrett av skjell og alger. Hvorfor lar dette vente på seg i Norge?

Et av de viktigste tiltakene for å effektivisere produksjonen, vil være foredling gjennom avlsarbeid både for skjell og alger. Da tar man utgangspunkt i organismens eget potensial til å vokse og bli god mat. All matproduksjon i landbruket og en betydelig del av havbruk baserer seg på moderne avlsarbeid.

I New Zealand får de til like stor avlsmessig framgang for skjell som det vi har oppnådd for laks i Norge. Det er også vist stor genetisk variasjon for ulike makroalger i Asia. Frem til nå har det ikke vært noen koordinerte og effektive tiltak for genetisk forbedring av makroalger og skjell i Norge.

Vi må starte nå!

Dagens beskjedne produksjonsvolum kan ikke være et argument for ikke å investere i avlsarbeid. Vi understreker at dette var avgjørende for vår posisjon innen lakseoppdrett. Avl er et langsiktig arbeid og investering, og forsknings- og utviklingsmidler må til.

Foredlet materiale av blåskjell og tare er et springbrett for suksess i oppdrett, og grunnlag for framtidig bioøkonomi. Tiden er kommet for å bygge videre på kunnskapen vi har for å utvikle næringer innen lavtrofiske arter i Norge.

 Avl og genetikk  

Les mer om:

Relatert innhold