Forsøkene med rognkjeks, laser og skjørt i kombinasjon ble utført her, på lokaliteten Bjørnstein i Sør-Troms. Foto: Marius Arvesen, Kleiva fiskefarm.

Lusefri med kombinasjon av rognkjeks, laser og skjørt

Kronikk

Kombinasjonen av tre ulike behandlingsmetoder har resultert i full kontroll over lakseindustriens mest skadelige parasitt; lakselusa. I denne kronikken forklarer forskere og samarbeidspartnere i næringen hvordan resultatene er oppnådd.

Kontaktperson
Portrettbilde av Øyvind Johannes Hansen

I et Skattefunn-prosjekt har en prøvd å dokumentere effekten av ikke-medikamentelle, håndteringsfrie metoder for lusebekjempelse innen lakseoppdrett i kommersiell skala. I merdene hvor en testet kombinasjonsmetodikk med rognkjeks, laser og skjørt holdt nivået av lus seg under den tillatte grensen.

Kleiva Fiskefarm AS og Gratanglaks AS gjennomfører for tiden prosjektet” Bærekraftig bekjempelse av lakselus” som er finansiert gjennom Skattefunn. Målet for prosjektet er å dokumentere effekten av ikke-medikamentelle, håndteringsfrie metoder for lusebekjempelse innen lakseoppdrett anvendt i kommersiell skala.

I merdene hvor en testet kombinasjonsmetodikk med rognkjeks, laser og skjørt holdt nivået av lus seg under den tillatte grensen. Det var ikke signifikante forskjeller mellom kombinasjonsmetodikken og    kontrollmerdene som hadde luseskjørt og i tillegg ble behandlet proaktivt med Slice, MSD Animal Health.  I innledende metodeutprøving ble det også dokumentert reduksjon av lusenivået i merder med rognkjeks. Forskjellene mellom merdene med og uten rognkjeks var signifikante og kontrollmerdene (tradisjonell drift) måtte badebehandles med kjemikalier.

Fokus på mer bærekraftige avlusningsmetoder

Tradisjonelt sett har lakselus blitt behandlet kjemisk ved bruk av badebehandlinger med ulike kjemikalier. Lakselus har en kort generasjonstid og utvikler dessverre raskt resistens. Bruken av kjemiske stoffer i behandlingen kan også resultere i uforutsette skader på miljøet utenfor merdene noe som er svært uheldig for både miljøet, samt laksens og næringens omdømme. For å unngå resistens og kjemikaliebruk har det de siste årene vært stort fokus på å utvikle mer bærekraftige avlusningsmetoder.

Felles for de fleste behandlingsmetodene er at de har mange sekundærvirkninger med mekaniske og kjemiske skader, i tillegg til redusert tilvekst (fisken må sultes før den kan håndteres) samt økt risiko for dødelighet og sykdomsutbrudd som følge av stress og håndtering.

Kleiva Fiskefarm AS og Gratanglaks AS i Sør-Troms har satt seg som mål å drive bærekraftig lakseoppdrett. De har definert at bærekraftig lakselusbekjempelse skal foregå ved metoder som tar hensyn til både miljø og fiskevelferd, men som ikke krever medikamenter, kjemikalier og, så langt som mulig, er håndteringsfrie.

Erfaringene tidligere har vært at, brukt enkeltvis, har bærekraftige metoder som rensefisk, luseskjørt og laser lavere effektgrad enn badebehandling og mekaniske metoder.

I prosjektet «Bærekraftig lakselusbekjempelse» har man valgt en bekjempelsesstrategi der en griper inn i forskjellige deler av syklusen i et luseangrep. Tanken bak er at en kombinasjon av flere metoder samlet vil gi bedre effekt; en bruker luseskjørt for å hindre lakselusa i å komme inn i merden, rensefisken rognkjeks fordi den beiter på lus i frittsvømmende stadier og på laksen, samt laser som er en ren avlusningsmetode. Felles for metodene er at de krever hverken håndtering eller kjemikalier.

Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom selskapene, forskningsinstituttet Nofima (rognkjeks) og utstyrsprodusenten Stingray (laser).

Om forsøkene

Forsøket ble gjennomført på lokalitet Bjørnstein fra uke 13-33 i 2016 (toppbildet). Kombinasjonen med rognkjeks, laser og luseskjørt ble testet mot kontrollmerder.

I et kommersielt anlegg må kontrollmerdene overholde grenseverdiene. For å ha sammenlignbare resultater for behandlingene uten håndtering, valgte man derfor å bruke en kombinasjon av luseskjørt og forebyggende behandling med medisinfôret Slice i kontrollmerdene.

Rognkjeksen som ble brukt var produsert av Nofima, det ble brukt en 7 % innblanding av rognkjeks som var i gjennomsnitt 18 g, dog med stor variasjon. Rognkjeksen ble vaksinert med Alpha Marin, fra Pharmaq (inkubasjonstid:180 døgngrader).

Rognkjeksen ble fôret med fôr fra Skretting, utfôring var 2 % av biomassen daglig. Det var tre merder med to Stingray-lasere i hver (1 laser per 70 000 fisk). Luseskjørtene var av type Nortech Aqua og hadde 7 m dybde.

Variasjoner i metodene

Preliminære forsøk på lokalitet Ånderkleiva fra uke 16 i 2015 til uke 14 i 2016, viste lovende resultater kun ved bruk av rognkjeks og luseskjørt (figur 1). Forsøket ble gjennomført fra uke 16 i 2015 til uke 14 i 2016. Til forskjell fra fisk på Bjørnstein var rognkjeksen i dette forsøket større (gjennomsnitt 35 g med stor variasjon, 10 % innblanding av rognkjeks, vaksinert med Alpha Marin, inkubasjonstid 450 døgngrader). Det ble målt signifikante forskjeller i uke 37 i lusemengde på laks i merder som hadde rognkjeks sammenlignet med laks i merder som ikke hadde rognkjeks. Mer-dene som ikke hadde rognkjeks måtte badebehandles med Alpha Max, Pharmaq, mens merdene som hadde rognkjeks unngikk behandling. Vi observerte varia-sjoner i lusetall f.eks. over tiltaksgrensen i uke 12, men under i uke 13 igjen. Dette tyder på at rognkjeks alene har lengre responstid på økte lusenivåer enn det som er akseptabelt i et kommersielt anlegg.

Figur 1. Voksne hunnlus per laks for merder med rognkjeks sammenlignet med kontroll (tradisjonelle driftsmetoder).

Effekten av laser kan måles ved å bruke antall pulser fra lasersystemet. Raten av laserpulser endrer seg i takt med lusetallene. Høyere antall laserpulser har blitt observert under forhold med høyere lusepress (figur 2).

Figur 2. Antall tusen laserpulser per uke på lokaliteten Bjørnstein fra uke 13-33.

 

 

Resultater

Lusenivået på laks ved lokalitet Bjørnstein var under tiltaksgrensen gjennom hele forsøksperioden ved bruk av metoder uten håndtering av laksen.Det var ingensignifikante forskjeller i antall voksne hunnlus på laks som var i merder med kombinasjonsmetoden rognkjeks, laser og skjørt sammenlignet med kontrollmerdene (luseskjørt og Slice) (figur 3).

Diskusjon

Lusemengden på laks ved lokaliteten Bjørnstein ble i uke 13-33 i 2016 holdt under behandlingsgrensen 0,5 lus pr laks uten bruk av metoder som krever håndtering. Ved å benytte kombinasjonen rognkjeks, laser og skjørt unngikk en også medikamentell behandling sammenlignet med kontrollmerdene. Resultatene gir en indikasjon på fremtidig retning for bærekraftig lusebekjempelse, men stiller også nye spørsmål til metodene.

Preliminære resultatene fra forsøket gjort ved lokaliteten Ånderkleiva viser også at rognkjeksen har effekt alene. Dersom en tillater seg å sammenligne disse to forsøkene kan en spekulere i om kombinasjonen av metoder gjort ved lokalitet Bjørnstein kan holde lusemengde på et lavere nivå. Til støtte for denne teorien viser figur 2 at antall laserpulser pr. uke sammenfaller med belastingsmønsteret av lakselus, men presisjonen i forsøkene må økes og kvantifisering av effekten for hver enkelt metode er nødvendig for å kunne kvantifisere sammenhengen.

Dokumentering av miljøvariabler er også viktige innsatsfaktorer for å øke presisjon og nøyaktighet i fremtidige forsøk. Lokaliteten Bjørnstein er i et område hvor lave sjøtemperaturer på vinteren gir store sesongvise variasjoner for smittepress, og vi observerer variasjoner i påslag mellom lokalitetene uten at vi har tilstrekkelig kunnskap til å konkludere, men tror det kan være en kombinasjon med strømmønster og variasjon i ferskvannspåvirkning. Ressurskrevende intrusive metoder som avlusning i tradisjonelle bad med kjemikalier er det mest brukte verktøyet for å holde lusenivået under kontroll. For en lokalitet med 1.000 tonn fisk vil en reduksjon i hver badebehandling spare oppdretter for 1,25-1,60 millioner kroner.

Man kan dermed spare inn store beløp på å forebygge bare for å redusere behovet for antall behandlinger. I tillegg kommer redusert stress og mindre svekking av immunforsvaret som man vet bidrar til å beskytte fisken mot andre sykdommer og parasitter.

Konklusjon

Kombinasjonen av de tre presenterte ikke-medikamentelle, ikke-intrusive lusebehandlingsmetodene har oppnådd full kontroll over lakseindustriens mest skadelige parasitt. Effekten har vist seg å være tilsvarende god en behandling med medisinfôr, selv om denne metoden gir utfordringer i forhold  til  tilbakeholdelsestid med tanke på slakt. Bruken av medisinfôr har også negativ innvirkning på miljøet, økt fare for resistens og samt sertifiseringsproblemer innenfor spesielle markeder.

Det planlegges flere forsøk som vil undersøke og differensiere de forskjellige behandlingsmetodene på en kommersiell basis. Forsøkene er planlagt gjennomført som et samarbeid mellom Nofima, Stingray, Kleiva Fiskefarm AS og Gratanglaks AS som med dette prosjektet er pionerer innen metodeutvikling for bærekraftig lusekontroll.

Stingray – optisk avlusing med laser

Ved hjelp av kamera, programvare og laser fjernes lusen helautomatisk fra fisken. Laserenheten, som er utstyrt med stereokamera og avansert programvare, oppdager lus på fisken når laksen svømmer forbi. Når lusen er oppdaget rangeres den i forhold til livsstadium og avlives av en guidet laserpuls. På grunn av det reflekterende skinnet på fisken, blir laksen selv ikke skadet. Skinnet reflekterer lyset, mens lusen absorberer lyset. Laserbehandling gir dermed en veldig skånsom lusebehandling for fisken. Kunstig intelligens sikrer automatisk forbedring av systemet ved at grunnlaget for hvert enkelt laserskudd lagres og analyseres og algoritmer prioriterer aktiviteten slik at f.eks. voksne hunnlus har høyest prioritet. Laserne plasseres inne i merden med fisken og kan beveges horisontalt og vertikalt for å oppnå maksimal effekt med hensyn til antall «møter» med fisken i forhold til fiskens naturlige varierende aktivitet og plassering i merden. Metodikken har vært installert to år i kommersielle anlegg med gode resultater, uavhengig av fiskens størrelse.

 

Kleiva Fiskefarm og Gratanglaks

Kleiva Fiskefarm AS og Gratanglaks AS er to familieeide selskaper i Sør-Troms med lang historie innenfor tradisjonelt fiskeri. Siden midten av 80-tallet har en i tillegg satset på oppdrett av laks som matfisk, først som selvstendige, og siden midten av 90-tallet i samarbeid. De er selvforsynt gjennom egen smoltproduksjon, selskap med servicebåter samt egen brønnbåtvirksomhet. Selskapene har siden starten jobbet med aktiv forebygging med det resultat at de har klart å holde lave sykdomstall, unngå rømming og lever i samkvem med andre næringsutøvere i kystsonen. De har også hver sin visningsrettighet og driver et visningssenter Arctic Aqua på Engenes med en egen Newton-modul. Til vinteren åpnes den andre visningen i Kystens Hus i Tromsø, her driver de aktiv formidling av kunnskap og informasjon om norsk havbruk

 

 Produksjonsbiologi    Sjømatindustri  

Les mer om:

Relatert innhold