Ved å spise ren sild får du i deg masse omega-3 og ketolinsyre. Kanskje har silda flere stoffer vi i dag ikke kjenner virkningen til? Seniorforsker Bente Ruyter i Nofima har avslørt en av hemmelighetene (foto: Jon-Are Berg-Jacobsen©Nofima).

Silda er sunnere enn vi trodde

At sild er rik på sunt marint omega-3 fett, vet vi godt. Nå har Nofima-forskere funnet og dokumentert at en annen fettkomponent i sild er helsefremmende. Bra for folk, for oppdrettsfisk og ikke minst for fiskeoljeleverandører.

Kontaktperson
Portrettbilde av Bente Ruyter
Bente Ruyter

Seniorforsker
Tlf.: +47 930 97 531
bente.ruyter@nofima.no

Kontaktperson
Portrettbilde av Astrid Nilsson
Astrid Nilsson

Seniorforsker
Tlf.: +47 901 27 672
astrid.nilsson@nofima.no

Om fiskefett:
  • Det er 1,5 prosent omega-3 i laksefilet, og 4,3 prosent i spekesild (variabelt innhold i ulike typer sild).
  • Da er det tilstrekkelig å spise 130 gram laks eller ca 50 gram spekesild i uka for å dekke ukesbehovet for omega-3 (utregningen baserer seg på anbefaling om behov for 250 mg/dag, EFSA)
  • Litt over halvparten av fiskeoljen som brukes i fôr til norsk oppdrettslaks kommer fra Nord-Atlanteren. Nær ¼ kommer fra Sør-Amerika og Mexicogolfen, mens den resterende ¼ hentes fra biprodukter.
  • Av fiskeoljen brukt i fôr til norsk oppdrettsfisk kommer rundt 25 % fra sild, lodde og tobis (2010)

Kilder:
Matvaretabellen
European Food Safety Authority
Nofima-rapport 53/2011. Ytrestøyl m.fl.

Sild har naturlig høyt innhold av ketolinsyre (cetolic acid). Ketolinsyre er en fettsyre vi hittil ikke har merket oss som viktig. Men nå vet vi at den har helsefremmende egenskaper. Seniorforsker Bente Ruyter og kolleger i matforskningsinstituttet Nofima har gjort forsøk som viser at ketolinsyre stimulerer cellene våre til å omdanne korte omega-3 fettsyrer til de sunne, lange marine omega-3 fettsyrene.

– Sild i kostholdet kan derfor være med på å hjelpe oss å utnytte de korte omega-3 fettsyrene fra plantene, forklarer Astrid Nilsson, som har studert ketolinsyrens virkning på menneskeceller.

Forskningen har vært gjort på humane leverceller og leverceller av laks. Begge celleforsøkene viste at ketolinsyre i ren form stimulerte til økt dannelse av det sunne, lange omega-3 fettet. Disse funnene er bekreftet å stemme for laks som spiser fôr med sildeolje med høyt innhold av ketolinsyre. Fiskeolje er en svært viktig, men ikke dominerende ingrediens i fôr til oppdrettslaks.

Ketolinsyre i fôr gjør at laks lagrer 10 prosent mer marint omega-3 fett (fettsyrene EPA og DHA) i kroppen enn uten.

‒ For mennesker er det for tidlig å si hvor stor effekt ketolinsyre har, men funnene fra celleforsøk peker i retning av at det påvirker hvor mye sunt marint omega-3 fett vi lagrer etter å ha spist sild, sier Bente Ruyter.

Nyttig for næringene

I likhet med sild, er også tobis og lodde rike på ketolinsyre. Dette skiller dem fra søramerikansk fet fisk som sardiner. Sardiner har svært lite ketolinsyre, men har derimot et høyere innhold av EPA og DHA. I lang tid har dette høye innholdet av EPA og DHA gjort at søramerikansk fiskeolje har vært høyere priset i det internasjonale markedet.

Nå viser fôringsforsøkene at når laks fôres med sildeolje rik på ketolinsyre, fører det til høyere avleiring av EPA og DHA i kroppen enn om fisken fôres med Søramerikansk sardinolje.

For fiskeoljeleverandører kan dette være et konkurransefortrinn. R&D Manager Ola Flesland i fiskeoljeselskapet TripleNine Group AS estimerer forskningsfunnet til å gi en ekstragevinst på 20 millioner kroner årlig for norske produsenter av nordatlantisk fiskeolje.

Bedre utnyttelse av begrensede ressurser til oppdrett

I tillegg til økt avleiring av marint omega-3 fett, fant forskeren mindre såkalt fettlever på oppdrettsfisken som hadde fått sildeolje i fôret.

Forskerne Bente Ruyter og Astrid Nilsson i Nofima har dokumentert at ketolinsyre i sild er helsefremmende (foto: Jon-Are Berg-Jacobsen/Nofima).

Forskerne Bente Ruyter og Astrid Nilsson i Nofima har dokumentert at ketolinsyre i sild er helsefremmende (foto: Jon-Are Berg-Jacobsen/Nofima).

‒ Laksen som hadde fått sildeolje hadde mindre fett i leveren, og det tyder på at den har en høyere fettomsetning. Det er bra for laksen, sier Ruyter.

Tilgang til nok marint omega-3 til fôr er en av de største langsiktige utfordringene i lakseoppdrett. Siden fiskeolje er en begrenset ressurs, er resultatene nyttige for oppdrettere:

‒ At enkeltfettsyrer kan ha slike effekter er overraskende og spennende. Kunnskapen om ketolinsyre gir oss et bedre grunnlag for å vurdere hvordan ulike typer fiskeoljer best kan settes sammen for at mest mulig av det sunne marine omega-3 fettet gjenfinnes i laksen vi spiser, sier Eldar Åsgard Bendiksen, ernæringssjef i SalMar Farming AS.

Forskningen ble gjort på oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF).

Forsøkene:

I celleforsøkene ble ketolinsyre tilsatt i ren form, sammen med EPA/DHA-forløperen 18:3n-3 til leverceller i kultur.

I fôringsforsøkene med laks ble to fôr tilsatt to ulike nivåer av sardinolje med relativt lave nivåer av ketolinsyre, ca 1% av totale fettsyrer. To andre fôr var tilsatt to ulike nivåer av sildeolje rik på ketolinsyre, henholdsvis ca 11% og 15% av totale fettsyrer.  Det ble benyttet en anriket olje for å balansere fôrene til å inneholde ca de samme nivåene av EPA og DHA i de to ulike nivåene av sardinolje og sildeolje.

Sardinoljefôrene inneholdt henholdsvis 7,5 og 9,8% av totalfettsyre av EPA + DHA, mens sildeoljefôrene kom litt lavere med 7,2 og 9,1% EPA+DHA.

Laks ble fôret med de ulike diettene i 67 dager.

 Ernæring og fôrteknologi    Mat og helse  

Les mer om:

Relatert innhold

  • Forskningsanlegg
  • Filer og lenker
Forskningsstasjonen ligger sentralt i Midt-Norge, ved tyngdepunktet av norsk lakseproduksjon. Foto: Kjell Merok / Nofima
 
Forskningsstasjon for bærekraftig akvakultur, Sunndalsøra

På dette landbaserte forskningsanlegget med ferskvann, sjøvann og resirkulert vann, kan vi gjøre biologiske og teknologiske forsøk innen hele verdikjeden i havbruk.